Jeg liker ikke vekkerklokker. Om jeg skal vekkes av telefonen har jeg på den mest diskrè lyden jeg kan finne, den lavmælte «unnskyld men jeg tror kanskje at det er morgen og at du må våkne snart» – lyden. I gamle dager altså, før jeg fikk meg Fitbit-armbånd. Det kan også brukes som vekkerklokke ved at det rister litt forsiktig rundt håndleddet mitt når jeg skal våkne. Jeg hater høye lyder og sterkt lys om morgenen. Og det er vanskelig for meg å beskrive hvor traumatisk det ble da røykvarslerene bestemte seg for å informere befolkningen i Kina om at jeg fyrte i peisen i dag tidlig.

Prøvde, i alle fall. Jeg bygget opp litt ved, tente på, satte ovnen en liten centimeter på gløtt og hentet kaffekoppen min. Og så brøt helvetet løs. Plutselig ulte det i alle bauger og kanter – for våre røykvarslere er seriekoblet. Årsaken var ikke vanskelig å forstå, det tøyt røyk ut av alle sprekker som fantes i ovnen. Selv steder jeg ikke visste at det var sprekker. Skal det gjøre det egentlig? Jeg trodde jo at det var døren som var det svake punktet, og at når man lukker den så vil det slutte å tyte røyk ut. Men det gjorde ikke det, altså! Jeg lukket alt jeg fant av åpninger uten hell, og endte opp med å peive et håndkle under røykvarsleren for å få djevelskapen til å holde kjeft.

Det gikk ikke. Jeg gav opp, og valgte den enkle løsningen.

STFU, mofokka!

Stillhet. O du vidunderlige stillhet! I to minutter. Så fant røykvarsleren på kjøkkenet ut at jeg fyrte i ovnen. Aaargh! Opp med verandadøren, ned for å røske ned varsleren nede – jeg trodde nemlig det var den som var problemet. Den gav jo lyd fra seg den også, men den var visst ikke årsaken, noe jeg fant ut da batteriet var ute og det fortsatt pep oppefra. Etter å ha wrestlet ut batteriet på kjøkkengauken ble det faktisk stille på ordentlig, og alt var som før. Nesten, bortsett fra en litt disig stue. Lufte litt, kanskje?

Jeg skal innrømme at pulsen steg et par hakk igjen da jeg hørte sirenene. Hva nå da? Har noen hørt lyden og sett at stuen var mildt tåkelagt? Det er vel ingen som har ringt brannvesenet vel?? Det ville bare vært så utrolig pinlig. Nærmere og nærmere kom de, og så.. kjørte de heldigvis forbi. Og nå sitter vi i stuen med ytterklær på, for det ble ikke noe varmere av den intensive utluftingen jeg måtte i gang med – og jeg kommer IKKE til å tenne i ovnen med det første. Skjønt, nå ligger jo alle røykvarslerene demontert, så nå burde det jo ikke være et problem. Slapp av, Pappa, Svigerfar og Skjeggen, jeg skal sette dem opp igjen så snart jeg har gulpet ned siste skvett av kaffe og funnet ut hvorvidt jeg lever eller ikke enda.