Nå har jeg vasket bikkja
og jeg har klippet klør.
Og svigers har lagt parkett
rett innenfor min dør.
Så rotet jeg vekk nøklene,
og svigerfar fant dem.
Men det var liten vits i for jeg glemte dem igjen.

Jeg har også vasket gulvet,
Men ikke børi ved.
Det skulle jeg ha gjort
mens jeg enda kunne se!
Men jeg fikk en tur i skogen
mens sola skinte hit.
Nå har det begynt å regne,
Og alt er bare drit!

Det er jo ikke helt sant da. Været er kanskje drit, men det var fint før i dag, og jeg fikk utnyttet det. Det var også fint på torsdag, og i tillegg til det har jeg sovet. Jeg har sovet strekk på både fire og fem timer! På torsdag våknet småtten for å spise halv seks, og så sovnet hun igjen. Og da hadde jeg sovet såpass mye at jeg var lys våken og stod opp med hundene. Blue skies!

Hva er anderledes? Vel, vi bestemte oss for å se hva som skjedde om vi ikke prøvde så innmari hardt å få henne til å sovne når hun våknet om natten. Og før noen setter hostesaften i halsen her, nei, det var ikke snakk om noen gråtekur. Bare mindre oppstyr rundt våkenhet. Når man har puttet inn en smokk fjorten ganger og den bare kommer ut igjen, da sier det seg egentlig selv at det ikke er vits i å putte den inn for femtende gang! Det er bare det at det ikke alltid er alt som er like åpenbart midt på natten i en periode med lite søvn. I alle fall, frøken Dings sutret nå litt, men hun fant faktisk roen selv – og plutselig sov vi bare en hel masse! Masse som i fem timer sammenhengende. I tillegg kunne hun plutselig sove etter foringstiden i seks-tiden, og sov nesten helt til åtte. Det er helt sykt. Men jeg er ikke så blåøyd at jeg tror at det varer. Jeg har bare tenkt å sove alt jeg kan fram til det går ad dundas igjen, noe som sikkert skjer når vi minst venter det.

Nobody expects the baby-inquisition! Its chief weapon is suprise. And fear. And endless crying.