Jeg tenker at når man har kommet så langt i karrieren at man gir ut bøker med oppskrifter, om det er strikking eller baking det gjelder, så skylder man publikum å bare anta at de er idioter. De som ikke er idioter kan bare hoppe glatt forbi 1+1=2 instruksjonene, mens vi som har falt for de fargerike og vakre bildene på utsiden av boken og er overbevist om at vi kan men har totalt mangel på kunnskap får det vi trenger, også.

Jeg liker å bake. Jeg kan bake også, men jeg er avhengig av oppskrifter og jeg kan ikke så mye av teoriene rundt. Så når jeg blir bedt om å dumpe sjokolade til smelting i en masse av kokende fløte og eggeplommer, så gjør jeg nøyaktig det. Hadde det vært for mye å be om at man nevnte med bare en liten bisetning at hey, om sjokoladen blir for varm så skiller den seg og ser ut som hundebæsj? Jeg hadde i alle fall likt å vite det!

Da jeg leste instruksjonene «kok sukker og vann til karamell» i helgens prosjekt luktet jeg lunta med en gang. Jeg har nemlig prøvd å smelte sukker til teit karamell før jeg, og det har bare aldri gått. Begge de forrige gangene endte det med at halvparten av massen smeltet og ble svidd mens resten enda var hvitt og usmeltet. Pokker ta deg, kakedame, her burde det vært en advarsel! Uansett, min løsning på dette var å røre, for å unngå å svi skiten. Men det artige da, det er at om man rører så blir det kanskje ikke svidd – men sukkeret krystalliserer seg og blir dobbelt så usmeltet som det var fra før! Hadde det vært en tanke å nevne det, kanskje? Jeg synes i alle fall det, der jeg plantet førsteforsøket i bosset og startet på nummer to. Jeg kunne jo ikke gi meg, jeg hadde laget alle komponentene til kaken – både vaniljekrem og vannbakkels, begge deler nytt territorie for meg, og hadde ikke tenkt å strande på smelting av sukker liksom.

Forsøk nummer to; Ikke røre, men forsøke å holde gryten i bevegelse for å ikke svi massen. På et eller annet mystisk vis hadde jeg plutselig nok en gang en kjele med krystallisert sukker – men det var i alle fall ikke svidd, da. For forsøk nummer tre gjor jeg og Skjeggen det vi egentlig bare burde gjort med en gang, GOOGLE det og sjekke hvordan de som kan det gjør det. Og resultatet?

Vannbakkels, lett pyntet med sprø karamell. Vi kan vel godt si at jeg NAGLET DEN JA! Med litt hjelp fra chef John fra foodwishes.com. Jeg holder på å sikle meg igjennom hele youtube-kanalen hans. Uansett. Oppskriften sa at jeg skulle høvle opp mandler å ha oppå kaken som pynt. Treåringen i meg satte frem furteleppen og byttet det ut med revet sjokolade i steden for. Mandler, pfffffft!

Som tidligere nevnt lager jeg bare ting som ser skeive og rare ut (kanskje fordi jeg er rar selv), men det smaker godt! Bare spør bikkja..