Med tanke på hvor ofte jeg snubler i hunder her hjemme skulle man tro at det var et dusin av dem, minst. Men de er bare to, de er bare veldig flinke til å fordele arbeidsoppgaver. Og med tanke på hvor mange ganger mat har forsvunnet ned i den store, hårete skulle man tro jeg husket å lukke kjøkkendøren etter hvert. Men jeg gjør ikke det, og bikkja liker kake. Og sånn er nå dagen når man tøfler rundt hjemme.

Men jeg har ikke bare vært hjemme, jeg har vært på butikken også. Der gikk det en mann forbi meg med en hel handlevogn full av dopapir, og på toppen tronet det en pose cheeze doodles. Jeg vurderte å klappe ham på skulderen og ønske ham en god kveld, men jeg var opptatt med å prøve og finne kikerter. Det vil si at jeg stod foran hyllen med hermetikk med nesen ned i hodet på Trampoline (som satt i bæresjal altså) og sang en sang om kikerter og ris. Fordi at det helt sikkert er en god måte å lokke ut kikerter som har gjemt seg på.

Jeg fant ikke kikerter. Men da jeg kom hjem kom det en hund løpende og stanget meg lett i knehasene, litt sånn forsiktig sånn at jeg bare nesten datt. Den andre nappet meg i buksebeinet. De er greie sånn.