I dag datt det en gammel dame rett ved siden av meg. Det ville vært fryktelig uhøflig å ikke forsøke å plukke henne opp igjen, så det gjorde jeg og to til som var der. Dessverre var det ikke så lett da hun hadde knallet hoften sin, vi bestemte oss for at det beste ville være å ringe ambulansen. På dette tidspunktet var vi tre stykker der – men det manglet ikke om tilbud på hjelp fra forbipasserende. Jeg synes stadig at det dukker opp saker i avisen hvor avisens utsendte blir liggende i timesvis før noen gidder å løfte en finger – her var det fullstendig motsatt.

Det var nesten litt parodisk, så mye hjelp skulle vi få. Først kom det en dame trippende. «Hei, jeg er lege», sa hun, «trenger dere hjelp?» Da hun hørte at vi hadde ringt ambulansen var rådet bare å ligge mest mulig i ro til de kom, og siden hun så alt var greit gikk hun videre. Så stoppet det en dame til innom. «Hei, jeg er fysioterapeut, jeg jobber på Haukeland. Trenger dere hjelp?» spurte hun. Hun var skjønt enig med legen, og spaserte videre. Hun hadde ikke før reist seg, så kom det en til. «Hei, jeg er sykepleier, jeg jobber på Haukeland», sa hun. Vel, ikke akkurat nå, tenkte jeg, akkurat nå er jo halve Haukeland ute og reker i byen. Jeg tenkte det altså, jeg sa det ikke.  Det ville vært akkurat så uhøflig i den situasjonen at jeg lot det pent være.

Helt på tampen før ambulansen kom trillende, kom det kar tassende bort. «Hei, jeg er legestudent..» mer rakk han ikke å si før en av venninne til den eldre damen bestemt informerte om at nå hadde det vært både leger og sykepleiere og mere til innom, så en student var det ikke behov for. «Ehm. Ellers tusen takk», la jeg til, man kan jo ikke klage på at det er for mye hjelp tilgjengelig.

Og så kom ambulansen heldigvis, og tok med seg damen. Jeg håper at hun har det greit. Og jeg tror at det er håp for verden enda. Og også, det er ikke så skummelt å gå på trynet i Bergen, for hver tredje person du møter på gata er tydeligvis helsepersonell fra Haukeland!