Jeg visste jo det. Jeg visste at dette er uunngåelig, men jeg hadde fornektet det fram til i dag. I dag, hvor den teoretiske katastrofen plutselig ble et faktum.

Jeg var ikke forberedt. Innerst inne visste jeg at dette måtte komme, men jeg var ikke forberedt. Og jeg hadde ikke en sjanse til å begrense skadeutfallet.

I dag. I dag var dagen da jeg fikk en halv teskje tran prfffttet rett i fleisen. Så på middagen i kveld, når folk rynker på nesen og lurer på hva den lukten er, da svarer jeg «Eu de Tran» og smiler pent.

Jeg beslagla R2D2 som straff. Neida. Det var uansett min tur til å leke med den nå.