Jeg har ikke jogget på en stund. Jeg var jo en ganske aktiv «runner 5»  i «Zombies, RUN!»-appen en stund, og selv om jeg DØR etter å få vite hva som skjer videre i serien følte jeg ikke helt at jeg bare kunne hoppe på og late som om formen min er som før. Jeg ville blitt spist av zombier i det jeg satte foten utenfor leiren liksom. Så i dag begynte jeg på ny frisk, med opptreningsprogrammet til «zombies, RUN». Du vet, det der hvor de tar hensyn til at du ikke er så sprek, og later som om de ikke finner det hysterisk morsomt hvor TREIG du er. I løpet av åtte uker skal jeg ha kommet til et stadie hvor det nærmer seg fornuftig å spille selve spillet igjen.

Jeg tenkte jeg skulle slå to fluer i en smekk og dra med meg hundene. De trenger å røre seg, og om jeg tar dem med helt fra starten av så trener jeg oss jo opp sammen! Det syntes de var dødsgøy.

Fokk ju,biatch. Jeg HAR bajset, jeg har ikke spist frokost, og jeg har ikke tenkt å LØPE. Dust. Ta meg hjem, NÅ!

Ja. Her forleden leste jeg om en som trente med vektvest, og jeg tenkte at det hørtes jo lurt ut! Det viser seg at jeg ikke trenger det, jeg må jo dra med meg to svært motvillige hunder jeg. Det holder det altså. Til alt hell innså de til slutt at jeg ikke hadde tenkt å snu og finne fram frokost og sluttet å slepe beina etter bakken. Vi fikk oss faktisk en sånn naturopplevelse på veien til og med, en hegre som tydeligvis bor ved vannet fløy fram og tilbake og glodde olmt på oss fordi vi forstyrret ham. Henne. whatever.

Her er hegren. Ikke et godt bilde sier du? Vel, prøv selv å finne fram telefonen, dra fram kameraappen og ta et godt bilde mens du på samme tid skal jogge (for det sa damen i headsettet) og har hunder i den ene hånden og bajsepose i den andre! Forøvrig, jeg må si at når man først har laget en fin grusvei langs et vann så hadde det ikke skadet å spytte i en søppelkasse eller to langs veien også altså. Jeg vil helst plukke opp bajsen etter meg, men det er ikke så motiverende når jeg må jogge med den dinglende i neven i tjue minutter før jeg finner bosspann. I den prosessen klarte jeg forresten å avslutte treningsøkten (jeg var OVER halvveis!) så jeg måtte starte hele skiten på nytt igjen. Jaja. Jeg har vel ikke vondt av å røre meg litt. Eller.. HAR jeg det?

Nuvel. Første økt unnagjort, da er det bare resten igjen. Går som ei kule, vett!