Jeg har grepet oppholdsværet og startet med regelmessig forflytning av mitt legeme mens det enda var mulighet for å gjøre det uten å måtte vri opp sokkene mine etterpå. Min plan var at om jeg dannet vanen nå, så ville ikke terskelen bli så høy når regnet kom tilbake igjen. Jeg tror det var en god plan, men jeg tror også den hadde feilet i plaskregnet i dag om det ikke hadde vært for at svoger og nabo har hengt seg på. Det er utrolig vanskelig å droppe ut når du har gjort en avtale med noen, selv om det pisseregner.

Her er dagens outfit. Det viser seg at om man har på seg en lapsete, sleten joggebukse til 150 kr går joggingen akkurat like fort (eller sakte) som om man har på seg en freeeeeeeeeeeesh treningstights i freeeeeeeeeeeeshe farger som løfter rumpa og lårene og egoet og i det hele tatt. I alle fall ikke på mitt nivå, jeg kan ikke snakke for de fem nivåer opp, for der har jeg aldri vært.

Hittil har det vært en snill og forsiktig intervalltrening på programmet vi kjører, første uken var 15 sekunder jogging med ett minutt gåing imellom, denne uken var det 30 sekunder jogging – og neste uke er det fem minutter. Dafuq?? Hvordan gikk vi fra tretti sekunder til fem minutter? Det var ikke det jeg gikk med på da jeg startet! Terskelen for å trå ut ble akkurat enda høyere. Men vi kan jo ikke gi oss nå, nå MÅ vi jo fortsette. Heldigvis kan jeg variere tempoet med loffeturer i skævven.

Sjekk a! Jeg har plassert Trampoline på ryggen helt selv, helt uten at noen ble skadet! Over gjennomsnittet fornøyd med det ja. Gliset kommer av at vi har sovet skikkelig masse. Det var ikke alltid så vel, i starten av uken hadde vi en vræææææææææælenatt igjen. Gudene vet hvorfor. Det kan jo være tenner, men på en annen side har vi tippet tenner hver gang småtten har vært i ulage de siste fem månedene, og vi har ikke sett snurten av en eneste tann. Det var også den natten vi fant ut at når dette skjer må jeg bare holde meg unna. Jeg forsøkte å trøste det skrikende barnet, det har jo funket før. Men Trampoline har fått Egne Meninger om hvordan hun vil ha ting – og den lusne klemmen min kan jeg ha formeg selv! Vrælingen tiltok i styrke og bittesmå hender røsket i singleten min. «Bla fram juret, kjerring!»

My milkshake brings the boys to the yard.

Det der har hun lært av far sin, det er jeg helt sikker på. Men det er jo egentlig greit for meg, jeg har ikke noe imot å overlate natteskiftet til Skjeggen. Staten betaler ham jo faktisk for å være trøtt nå om dagen!