Trampoline er egentlig en fantastisk blid jente. Derfor blir vi alltid litt overrasket når temperamentet hennes plutselig dukker fram, og i sånn seks måneder nå har vi sett på hverandre når hun er i ulage, nikket vitende og sagt «det er nok tenner». Men ingen tenner har vist seg. I forrige uke tok jeg meg selv i å bekymre meg over om hun kanskje ikke får tenner i det hele tatt, før jeg innså at det egentlig var litt teit.

Men nå. NÅ! Nå MÅ det da være de pokkers tennene som kommer? Trampoline, som for det aller meste er blid hele tiden, er IKKE fornøyd om dagen. Aller helst vil hun BÆRES og nåde oss om vi setter henne på gulvet uten at hun har bestemt det selv! Og egentlig skal muttern bære. Muttern er teit og har begynt på jobb, men jeg har en viss følelse av at det er lettere for fattern når jeg ikke er til stede uansett. For de kan ha det ganske så kjekt sammen, far og datter, helt til muttern stikker nesen fram.

I see a little silhouetto of a MOM! 3..2..1.. VRÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆl.

Det er nok tenner. Eller kanskje vi faktisk har en unge som ikke får tenner, og det er fantomsmerter i tennene hun ikke har? Eller kanskje det er vondt i magen? Eller kanskje hun bare er blitt gammel og bitter? Eller kanskje det er noe HELT annet. Det er bra det er lett å finne ut av de her ungegreiene.

Håpet er lysegrønt. Dette går sikkert over før hun blir konfirmant, og sint eller ikke er hun fortsatt verdens skjønneste unge. Og nå må dere ha meg unnskyldt, verdens skjønneste unge bajset i fanget mitt, så jeg må legge på.