Jeg elsker hotellfrokost. Skjeggen elsker og hotellfrokost. Frokosten på hotell Kaktus er HELT fantastisk, bortsett fra EN ting; Starttidspunktet. Buffeten åpner ikke før ÅTTE! Trampoline våkner klokken seks. Det er ganske lenge når man er sulten og trøtt altså. De fleste hoteller jeg har vært på starter frokosten klokken syv i hverdagene, men .. dette hotellet har nok en litt annen målgruppe enn oss. La meg bare si det sånn at vi trekker nok gjennomsnittsalderen ned gaaaaaanske mye når vi tråkker inn i matsalen!

I alle fall. Klokken seks er vi ganske våkne. En tredjedel av oss i alle fall. Resten prøver iherdig å trekke dagen ut littegrann, men halv syv er det lengste vi greier. Vi står opp, kjører morgenstell, Trampoline spiser grøt (og pynter skjegget til Skjeggen med litt, håret mitt med litt og kliner litt i sofaen). Klokken er nå kvart over syv, og Trampoline er ferdig med å være inne. Det er forsåvidt vi også. Det er jo bare en ting å gjøre for å slå i hjel tiden til frokost; ut med seg! Og i hele hotellet ser det ut til at det bare er oss og resepsjonisten som er stått opp. Resepsjonisten har tvillingjenter på ett år, og nikker gjenkjennede til oss når vi går forbi. Han vet hva det går i.

Ute ser vi de samme folkene dukke opp. Joggerene. Hundelufterene. Yogadamen. Og oss, vi er lett gjenkjennelige vi og.

«Dette er havet, datter. Mor di kommer til å påstå at det er varmt nok til å bade i, men hun er ikke riktig naglet.»

Det blir frokost til slutt. Det er oss og et par eldre, britiske herremenn som står klar når de åpner dørene. De er ganske festlige synes jeg, britene altså. De kjenner hverandre tydeligvis, de sitter ved et bord utenfor matsalen og prater sammen før dørene åpner. Men de sitter ikke ved samme bord når de spiser, å nei. Da finner de seg hvert sitt bord rett ved siden av hverandre – og fortsetter praten. Greit å ikke være alt for tett på hverandre når man er på ferie sammen!

Nuvel. Det er egentlig et perfekt hotell for oss, det er ingen – absolutt ingen – festing om natten. Hadde bare frokosten vært en time tidligere! Skjønt da hadde vi jo gått glipp av morgenstemningen ute, og det er jo faktisk ganske fint. Et helt annet spørsmål er om vi er perfekt for hotellet, jeg håper det er godt isolert her slik at de på rommet ved siden av ikke også vekkes klokken seks. Og for de stakkarene som håper på en rolig frokost blir det en litt annen opplevelse når vi kommer. Trampoline blir veldig høylydt når hun blir entusiastisk. Og det blir hun ofte. Det blir Skjeggen også, når han finner god mat til frokost. Da sitter de der og jubler høylydt begge to, og det blir ikke bedre når mor får i seg kaffe og en god dose søte bakverk.

Kanskje vi skal satse på leilighet neste gang.