Det fine med å ha gått på folkehøyskole er at man kan poste på Facebook  at man er i Albir, og så popper det opp en person man ikke har sett på fjorten-femten år (djizes, er det gått SÅ lang tid??) som tilfeldigvis bor i Albir og lurer på om man vil være med på crossfit. Det er helt fantastisk. Jeg har aldri trent crossfit før, men jeg har jo hatt lyst til å prøve. Og min tanke var i utgangspunktet

Men så kom jeg til åstedet og så at det stod handstanding push ups på planen. Det har jeg aldri prøvd før, men jeg vet likevel med sikkerhet at jeg ikke får det til. En uke med eting og rumpesitting hadde neppe endret på det. Heldigvis fantes det en pyseversjon og, OG en strikk sterk nok til at jeg fikk meg opp i pullups. Crossfit er slitsomt. Det er en grunn til at crossfittene.. Ææææææh, de som driver med crossfit tror jeg vi sier.. I all fall, det er en grunn til at de ser ut som de gjør. Takk for trening, Tineke. Som jeg lovet, ingen blogging om det som skjedde på vei hjem!

I dag er siste kvelden. I går reiste verdens beste søster og  knallskjønne niese hjem, høyt savnet ved frokostbordet i dag. I morgen er det vår tur, og trøsten er at vi er en uke nærmere sommer. Kanskje jeg skulle crossfittet mer før sommeren. Men kanskje det holder å bare slåss mer, jeg tror jeg holder meg til det for nå.