Jeg sitter her og putter grøt i en liten munn, hører på blid pludring og ser på den stille morgenen utenfor. Det er plass til ganske mange funderinger i en sånn morgen. En jevn strøm av tanker om verden, universet og alt annet.

Den gamle mannen og havet. Vel, ikke så gammel egentlig. Den relativt unge mannen i sin beste alder, jaget opp av madammen og avkommet og havet. Hm, ikke jaget opp av havet altså. En mann, en vogn og et hav?

Kaffe? Kaffe. Kaffe nå? Kaffe om fem minutter, gidder ikke reise meg.

Midt i dette tanketoget melder en annen tanke seg. Noe Skjeggen sa dagen før. Det ble arkivert i bakhodet da han sa det, men nå dukket det opp igjen.

«Før vi legge skjorten min til vask, må vi huske å ta ut dropsene jeg la i brystlommen som bensin til lille Niese da vi var på tur i Benidorm.»

Skal tro om den skjorten er i den klesvasken jeg akkurat satte på? Jeg har ingen anelse, jeg går for metoden «stappe inn denne haugen av klær med relativt lik fargekode og sette på relativt reint». Hmh. Skjeggen sover, jeg kan ikke spørre ham nå. Uansett så er det ingen vits, for han vet det sannsynligvis ikke selv – og vasken er godt i gang. Jaja. Reine drops?

I scenarioet «hvem er du i tsunami-katastrofen» er jeg den som står aller fremst med fotoapparat og tenker «dette blir skikkelig kult å legge ut på bloggeeeen!».

Whatever. Jeg går ut jeg. Snakkes.