Bæresjal. Jeg ante ikke at det fantes mote innen babybæring, men jommen santen gjør det ikke det. Bæresjal er høymoderne om dagen; men til forskjell fra ganske mange andre moter har dette ganske mye bra for seg altså. Jeg elsker å bære Trampoline i sjal, og Trampoline elsker å sitte i dem, og i tillegg er det ergonomisk og sånne fornuftige ting. Jeg er dog ikke en fanatisk bæresjaler, av og til er det skikkelig praktisk med vogn. Bare, ikke under bylørdag. Eller på bussen.

Nå er Trampoline blitt stor, og ikke så praktisk å bære rundt på magen lenger – og jeg innså at jeg måtte lære meg å sette henne på ryggen. (Som en nabo så fint sa det; «du må få ungen over på ryggen før det kommer en til i magen!» Seriøst, verden, jeg HAR spawnet nå. Dere kan slutte å mase, det er fortsatt ikke greit!) Det var en ganske høy terskel for meg å gå til dette skrittet. Jeg hater å gjøre ting jeg ikke kan, og når det involverer å knytte fast en unge på ryggen uten å miste den i bakken er fallhøyden enda større. (Pun intended.) Heldigvis hadde jeg flere erfarne bærere til å holde meg i hånden underveis, og som vanlig har youtube alle svarene jeg ellers måtte trenge.

Bortsett fra en ting kanskje. Hva i alle dager forer dere ungene deres med for å få dem til å sitte stille mens man knyter? Jeg klarer å feste Trampisen på ryggen, men veien dit er ikke fullt så elegant som folkene på youtube. Der bretter de så fint et sete til barnet ved å flippe beina ut til siden og feste sjalet under. Jeg kan gjøre det jeg og. Det neste som skjer er at Trampoline sparker fra med begge beina, strekker dem strakt ut langs ryggen min og ligger der og spreller til setet er en saga blott. På youtube sitter barnet så pent i dette midlertidige setet og venter på å bli festet ordentlig. Trampoline oppfører seg som en makk på en krok. I tillegg var det ingen som advarte meg om at når du fester en unge på ryggen er den i en perfekt stilling til å røske tak i håret ditt – og hjelpe meg som den ungen kan rive i hår! Som om ikke dette var nok har hun også ved et par anledninger slått til med super sonic scream akkurat i det jeg hipser henne opp på ryggen. Du vet, omtrent når munnen hennes er rett ved siden av øret mitt.

Det er da det er godt at jeg er en sånn rolig person som bare trekker pusten dypt, smiler og synger om regndråper og roser og katter og slikt.

Kjære Trampoline, om du nå er blitt stor, leser dette og tror at jeg ikke liker deg fordi jeg bare syter (takk til facebook for å gjøre meg oppmerksom på at det kan skje), så ta det med ro. Du er fortsatt verdens skjønneste unge, men om verdens skjønneste unge kunne sitte stille i bare to minutter mens jeg fester sjalet så hadde det vært HELT perfekt.

Dessverre er jeg redd dette er noe du har fra din mor.