Jeg er en bakekompis. Det høres jo ut som en som er sponsor for et medlem av Anonyme Bakeavhengige eller noe sånt, men i virkeligheten betyr det bare at jeg er medlem av Godt Brød sin kundeklubb. Det er ganske kjekt. Da får man innimellom sånne mailer som vi fikk på søndag; gidder dere å teste den nye netshopen vår? Bestill frokost i nettbutikken og kom til oss og spis den klokken åtte på tirsdag.

Åtte. Det er tidlig det, tenker du. Vi blir vekket klokken seks vi, vårt problem med klokken åtte er at da burde vi allerede ha spist frokost og er dritsultne. Ti på åtte stod vi og klorte på døren, og greie som de er slapp de oss inn og gav oss kaffe mens de laget ferdig maten vår.

Jeg kom på litt for seint at jeg blogger og at jeg sannsynligvis burde tatt bilde av maten til bloggen.

Jeg var sulten! Det gikk ikke. Jeg er imponert over hun som hadde ansvaret for arrangementet, som stod ved siden av meg og forsøkte å føre en samtale mens jeg innhalerte et rundstykke. Det kan ikke ha sett særlig pent ut. Dette er forresten et av de få instagram-bildene jeg faktisk hasjtægger, jeg har litt sånn aversjon mot hasjtæggs. Mest fordi de aller fleste bare bruker alt for mange, og det irriterer meg fordi jeg ser meg nødt til å lese alle sammen i tilfelle jeg mister viktig informasjon om jeg ikke gjør det. #jente #irritert #irritertjente #instairritert #instajente #instairritertjente #forfuckssake. Uansett, under hasjtæggen «bakekompisfrokost» finner man fire meget lekre stemningsbilder av mat – oooog mitt bilde av en tom tallerken med smuler på og en kopp kaffe. Hasjtægg minstfirefiltre. Jeg har visst litt igjen før jeg gjør dette med bloggbilder riktig. (Forøvrig finner man ikke mitt bilde om man ikke følger meg på instagrææææææm, jeg har lukket profil. Men jeg har jo postet det her så whatever.)

Som reklamestunt funket dette utmerket, jeg kunne godt spist frokost der hver dag jeg. Meeen da må jeg vel kanskje jobbe litt mer enn femti prosent først. Og når jeg gjør det har jeg vel ikke tid til å loffe rundt på kafeer lenger. Bah. Hadde jeg ikke likt jobben min så godt, skulle jeg ønske at jeg kunne få betalt for å gjøre ikkeno!