«Hei

Vi som jobber i Posten og Bring ønsker å vite hva du synes om oss og setter stor pris på din tilbakemelding.»

O’rly? Det er en risikabel liten lek dere leker. Jeg tror kanskje at det er ganske lite ved denne «solskinnshistorien» dere vil sette pris på, kjære Bring, men om dere så veldig gjerne vil ha min ærlige mening så skal dere fordundre meg få den også. Men jeg synes ikke det holder å fortelle dere hva jeg syntes om kunderservicefyren jeg var i kontakt med, jeg har tenkt å tømme ut hele min frustrasjon over den råtne bedriften dere driver.

Bakgrunnshistorien til at jeg måtte ha kontakt med Bring denne gangen er at forhjulene på en vogn jeg kjøpte gikk føyken. Det var en ganske grei reklamasjonssak, de hentet inn dokumentasjon, sa «flott, tjohei, nye hjul er på vei!» .

«Yay!», tenkte jeg.
«De blir sendt med Bring», sa mannen.
«Oh no..» tenkte jeg.

Til dags dato, Bring, har dere ALDRI klart å levere en pakke til noen av oss her uten at det har blitt trøbbel. Som regel går det i at vi sitter hjemme og venter ved døren, for så å motta en melding om at pakken er forsøkt utlevert, men ingen var hjemme på adressen. Vi har resignert. Når ting blir sendt med Bring bare VET vi at vi må hente det på postkontoret. Hva er det som er problemet egentlig? At dere er ute av stand til å ringe på dørklokker, eller at dere innerst inne bare driter langt i det dere driver med fordi dere får betalt uansett? Hvorfor engasjere seg? Hvorfor bruke ekstra kalorier på kundeservice egentlig? På denne måte får man jo maaaaaaaange ekstra minutter til å klø seg i rompa. Eller sitter på facebook. Hva vet jeg.

Nå skal det nevnes at jeg faktisk HAR fått levert en pakke på døren med Bring en gang. Det var den gangen jeg hadde bestilt noe fra det store utland, og så noen uker senere begynte å lure på hvor det ble av. Sporingen viste at den var i Oslo, på vei tilbake over dammen fordi ingen hadde hentet den. Jeg skulle gjerne hentet den jeg altså, jeg er bare ikke så klarsynt at jeg finner ut når den er «forsøkt levert» og dumpet på nærmeste postkontor av meg selv. Nei, for det var det ikke noen som hadde gitt meg beskjed om denne gangen. Heldigvis klarte de å hente den inn igjen, og da ble den levert av en sjåfør som tydeligvis hadde fått en refs. For han hadde en ubehagelig trang til å overbevise meg om at dette ikke var hans feil, for det hadde stått nr atten på pakken og dette var nr seksten og det var i alle fall ingen hjemme i nr atten da! .. Det stod seksten på pakken. Jeg orket ikke krangle med ham rett utenfor stuedøren min, jeg foretrekker å ta sånt via mail.

Så da jeg fikk beskjed om at hjulene skulle være meg i hende omtrent 17. juli via posten-appen min var jeg ikke sjokkert over at de ikke var det. Det står fortsatt at beregnet ankomst er 17. juli. Jeg mailet leverandøren. De mailet Bring. Bring sa at den var på vei. Jeg lot det ligge en ukes tid, før jeg mailet igjen. De mailet Bring. Bring sa at nå var den RETT rundt hjørnet. Jeg sporet pakken, der stod det at den var «tilbakekaldt av leverandør». Huh? Jeg mailet leverandør igjen, de mailet Bring (Ye gods) og kom tilbake med at det hadde vært problemer med tollen, men NÅ var de rett rundt hjørnet. Altså. På dette tidspunktet begynte jeg å få intenst behov for å vise finger til alle Bring-biler jeg så, der jeg stod med skjegget i postkassen og en ikke-fungerende vogn. Jeg syntes nesten det var pinlig å maile leverandøren igjen, så jeg tok kontakt med Bring kundeservice. Type «Hei, denne pakken har vært på vei en stund,  jeg har sporet den og får en underlig melding, jeg har mailet med leverandøren, de sier at dere sier at den er på vei, hvor er den?». Og svaret? «Når vi sporer den står det at den er tilbakekaldt. Kontakt leverandøren.»

Color me unimpressed. Jeg HAR sporet den, jeg HAR kontaktet leverandør – alt dette stod i mailen. Det hadde vært greit om dere bare gadd å lese mailen i alle fall? Og en vanlig pakkesporing kan jeg faktisk gjøre selv. Njet. Greit. Jeg mailet tilbake og opplyste (nok en gang) om at jeg hadde tatt kontakt med leverandør, som hadde fått beskjed om at den var på vei. Jeg fikk faktisk svar tilbake, etter en ukes tid. Om at dette kunne de ikke hjelpe meg med, leverandøren måtte stå for kontakten. Jeg skal ikke kjede dere videre med detaljer, men nå, TRE mailer til leverandøren senere så har de endelig kommet fram til at Bring har mistet pakken.

No shit! Jeg tror ikke jeg har fått en mindre sjokkerende beskjed i hele mitt liv. Dere er gode på fornektelse, det skal dere ha. Leverandøren snakker om å forsøke å sende et nytt sett med hjul. Med Bring. Men jeg vet ikke om psyken min tåler det. Er det sånn at jeg må reise til Sverige, finne pakken min, plassere den på bilen deres og så sitte ved siden av sjåføren og pirke i ham hvert femte minutt og minne ham på at han må levere den tro? Vil den komme fram da?

Så, hva gjør vi for å redde stumpene av forholdet vårt nå da, Bring? Jeg står her fortsatt med en barnevogn som ikke funker. Det hadde kanskje hjulpet om dere hadde troppet opp på døren min med ett sett med hjul, en kopp kaffe og en stratos i morgen. Da tror jeg at jeg kunne ha tilgitt – men tilliten, Bring, tilliten er tapt. For å vinne tilliten tilbake må dere bruke handling, ikke ord eller kaffe. Og det må jeg bare si at jeg ikke har noen som helst tro på at dere har evne til.