comment 0

La oss nyte finværet.


Det var meldt bra vær i dag, og det finnes bare to alternativer når det blir bra vær i Bergen; fjelltur eller utepils. Med mindre man er på jobb altså, da blir ingen av de to overestående alternativene verdsatt. Siden klokken enda ikke var slått halv ti om morgenen gikk jeg for fjelltur i dag, eller nærmere bestemt tur i gjørmehaug populært kalt fjell av bestemte bergensere. (En geolog prøvde en gang å si at i virkelighetens verden er det bare ett av de syv fjellene i Bergen som faktisk kan klassifiseres som fjell. Vi så ham aldri igjen.)

Jeg har jo byttet fjell, jeg som har plasket rundt på Løvstakken i mange år er nå på andre siden og litt nærmere Damsgårdsfjellet. Noe som betyr at jeg må finne gode ruter på nytt – og klok av skade beregne gooood tid på prosjektet. Jeg vet nemlig aldri hvor jeg havner.

ET FJELL!

Heldigvis har noen merket stiene og satt opp skilt her og der. Og det er flott. Jeg har bare en liten anmerkning å komme med: Der dere har et skilt som viser at man kan følge denne søte, lille stien til Laksevåghytten? Det hadde vært en idè å opplyse om at man trenger badering langs veien! Jeg burde kanskje luktet lunten da jeg så størrelsen på stien og hvor overgrodd den var begynt å bli, men jeg gjorde altså ikke det. Og mens jeg er i gang, når stien ender midt i en myr så finnes det helt sikkert fler enn meg som trenger et hint eller to for å finne ut hvor man finner den igjen på andre siden av myren! Jeg trodde jeg hadde funnet den igjen, men etter en liten stund måtte jeg bare innse at nå fant jeg ingen sti i det hele tatt og jeg var ikke helt sikker på når den forsvant. Der stod jeg, med gjørme til kneet og lurte på hvor i all Bergen jeg var nå, og så slo finvære som var meldt over oss for fullt.

Med finvær mener resten av verden sol, altså. Just sayin’. Nuvel, jeg har vært ute en kald vinternatt før jeg, og jeg har aldri gått meg helt fullstendig bort i Bergensfjellene. Det er ikke mulig, på et eller annet tidspunkt kommer man en eller annen plass og kan finne hjem igjen derfra. Jeg fant aldri Laksevåghytten, men plutselig var jeg i Nordnesdalen igjen, godt nok i massevis.

Gjørmete sko er spylt, gjørmete hunder er kjørt i hundevasken i bilvasken til Statoil og jeg tror at jeg tar helg nå. Så det så.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s