Jeg regner med at vi alle sammen husker Linda? Edderkoppen som bodde i vinduet i forrige leilighet? (RIP Linda!) I sommer viste det seg at vi hadde en innflytter i stuevinduet i dette huset også. På utsiden altså. Vi kan ikke ha så store edderkopper på innsiden, i tilfelle de spiser Gaia. Ja, og så risikerer vi at Unix begynner å gjete dem. Hun gjetet en gang en edderkopp som satt stille i taket i 20 minutter.

Uansett. På et eller annet vis klarte jeg ikke å like denne edderkoppen like godt som jeg likte Linda, denne hadde så aggressive tegninger. Linda så bare snill og grei ut hun, der hun tygget i seg alt som var innom nettet. Jeg tror den nye edderkoppen får navnet Dorothea. Som i tante Dorothea. Om dette ikke sier deg noe, så les deg opp på den vesle vampyren.

Men så, plutselig en vakker sommermorgen (eller, DEN vakre sommermorgenen vi hadde i sommer), fikk Dorothea besøk. Rett utenfor stuevinduet vårt ble vi vitne til en kjærlighetshistorie uten like. En (skikkelig liten) beiler hadde funnet veien til Dorothea! Han brukte lang tid (og da mener jeg lang tid) på å nappe i trådene i nettet hennes før han sakte nærmet seg. Hele formiddagen tok det. Summer lovin’, had me a blast!

Det skulle vise seg at det lønte seg å bruke lang tid, fordi…

Allright! FIRST BASE! Det var så vakkert! Og litt antiklimatisk. Etter å ha brukt hele formiddagen på å komme i mål var selve akten over på to og et halvt sekund. Jaja. Vi rakk å bli godt kjent med Romeo på den tiden i alle fall, og heiet på ham hele veien.

Underveis googlet vi fram at Dorothea er en hjulspinner. Men i artikkelen som dukket opp lærte vi noe annet også; det stod at etter å ha paret seg pleier hannen å stikke av så fort som mulig (you bastard!) ellers risikerer han å bli spist av hunnen (åååååååh…). Varselklokkene ringte. Jeg snudde meg mot vinduet og ropte: «LØP, Romeo, LØP!»

…It turns colder, that’s where it ends…

Det var for sent. Der, på utsiden av vinduet satt Dorothea fornøyd med Romeo i klørne. Og han var stille, så stille! Alt håp svant da Dorothea pakket ham inn, slepte ham med seg til midten av nettet og ÅT ham der og da. Jaja. Sånn er livet. Han døde i alle fall lykkelig etter å ha fått seg et nyp, og Dorothea.. fikk både middag og show.

Kan vi kalle det en happy ending?