Jeg vant kampen i går. Sterkt mot min egen vilje syklet jeg til jobb i regnet, og det er jo litt bittert at når jeg har brukt en hel formiddag til å overtale meg selv til å gjøre det, så sugde det ikke. Det var faktisk ok. Ok pluss til og med.

Det eneste som skurrer er at resten av verden ikke følger reglene. Vi har fått et sett med regler å forholde oss til av en grunn altså! At man skal trille sykkelen over fotgjengerfeltet for eksempel. Jeg gjør det jeg, fordi at det er det regelen sier. Trafikkregler er viktige. Jeg stopper for rødt lys i Grand Teft Auto også jeg – etter at jeg har stjålet bilen til noen da. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om det. Det er mulig at det er en sterk moralsk brist hos undertegnede, men jeg velger å ikke reflektere over det akkurat nå.

Uansett. Sykler jeg over fotgjengerfeltet har ikke bilene vikeplikt. Jeg prøvde det en gang. Da ble jeg tutet på. Jeg hater å bli tutet på, så etter det har jeg slavisk gått av sykkelen og trillet over. Det tar jo mye lenger tid, og i dag var det jammen en kar som tutet for det også.

Altså, som syklist tror jeg ikke at jeg kunne tatt mindre plass i trafikken enn jeg gjør nå, ikke engang om jeg kjørte meg selv på en 60-graders vask. Men er man på sykkel er man automatisk i veien på et eller annet tidspunkt (pun intended). Det aller beste hadde jo vært om alle bare fulgte Kardemommeloven hele tiden (man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som jeg vil.) men til og med jeg skjønner at det ikke kommer til å skje.

Men nuh, bilister, har dere et valg. Jeg er den syklisten som befinner seg på fortauet så mye som overhodet mulig. Dere kan godta at jeg må krysse veien av og til og utvise vanlig folkeskikk – ellers så kan jeg begynne å sykle i veien også.

Jeg tror ikke dere vil det. Jeg er nemlig ikke spesielt glad i fart.