Rask gange mot busstoppet. Stopp. Kikke ned. Raskere gange tilbake til huset for å legge fra meg klesvasken jeg fortsatt bar på. Den trenger strengt tatt ikke å være med på jobb.

Jeg vet ikke om verden forstår hvor stor bragd det egentlig er at jeg fortsatt er omtrent på tiden. Det er ikke alltid jeg har like sko eller husker nøkkel, men tidsnok,  DET er jeg.

God fredag. Jeg hører på et album som heter «Heim for å døy», god stemning. Men når noen har tatt seg bryet med å kalle albumet sitt det, synes jeg vi skylder ham å høre på det.

Jeg ønsker meg kaffe.

Mmmmmmmm, kaffe.

På vei til jobb, uten klesvask. Alt er vel.