Helvete: Søkk våt før klokken syv. Våte hunder. Våte bukser. Våt jakke. Så sitter man der i lånt bukse på jobb og bøtter ned kaffe for å overleve mens tørkeskapet jobber på spreng.

Dette var ikke tilfelle i dag. I dag har jeg fri. Og i dag var det meldt oppholdsvær helt fram til klokken tolv. HELT TIL KLOKKEN TOLV! Ingen tid å miste! Jeg snublet ut av sengen klokken kvart på seks jeg, dro med meg hunder og hodelykt og .. mens jeg snørte skoene hørte jeg syndefloden starte ute. Et øyeblikk vurderte jeg å saksøke yr.no. Men da skoene mine var ferdig snørt var det helt stille ute, og da jeg åpnet døren var det ikke tegn til nedbør, bare fuglekvitter. FUGLEKVITTER! Verden var så vakker. Jeg liker å tro at jeg var vakker selv og. Sannsynligvis var jeg det og, det hjelper å ikke hate verden.

En halvtimes intens flukt fra zombier, en halvtimes loffing bare fordi jeg ikke hadde lyst til å gå inn igjen, og så var det på tide med frokost. Utenfor døren møtte jeg en av våre fantastiske naboer som skulle ut med sin egen hund. Rettere sagt, sønnen sin hund som var på besøk. Hun heter Leia. Ikke naboen, hunden. Sønnen har en katt som heter Luke og. Jeg lurer på hva som inspirerte de navnene. Uansett, vi pleier som regel å slå av en prat når vi møtes, og gjorde et tappert forsøk på det denne gangen også. Men det var ikke så lett, jeg ble med jevne mellomrom rykket ut i blomsterbedet at Unix som hadde oppdaget at det hang meiseboller i buskene og gjorde det til sin misjon å få tak i dem. Den hunden er sabla god på utfall. Om jeg ikke er våken nok dingler jeg etter som et slips.

Jeg har drukket kaffe. Er fortsatt tørr. Jeg HAR grepet dagen. Om noen har tenkt å gjøre det samme bør de raska på, snart er det endeløst dritvær igjen og det er ikke så himla mye å gripe tak i, spør du meg. Egentlig har jeg lyst til å kakle ondskapsfullt og rope at det er for sent for dere, hele gjengen, men jeg er jo ikke sånn. Ikke mens folk ser på i alle fall!