Tur på første juledag er tradisjon. For veldig mange. Alt for mange for min smak, men jeg kan leve med å smile og nikke en dag i året. Nytt av året er å bli løpt ned av en jogger. Han hadde det så travelt med å finne sommerkroppen 2016 at han ikke kunne sakke ned eller løpe utenom oss. Jeg rakk å hoppe ut i en grøft, men det rommet var ikke stort nok for ham så han tok med seg armen til sidemannen i farten. God jul, drittsekk. Du kommer uansett ikke til å se like bra ut som meg.

Ingen sminke, uanstendige mengder filter. Hasjtægg viharfilterforåbrukedem. Til tider var det relativt bra vær og på turen, vi hadde er par oppholdsbyger. For min mentale helse teller jeg for øyeblikket dem istedenfor regnværsdager.

Juleferie er for det meste ålreit. Dessverre har jeg glemt strikketøyet hjemme, og det er litt krise. Jeg hadde tenkt å ferdigstille det for så å lure svigermor til å feste knapper, jeg har nemlig knappefestefobi. Derfor strikket jeg en bukse det skal være fjorten knapper i. Jeg fikk litt panikk da jeg innså det, helt til jeg kom på at svigermor var løsningen. Men så tok jeg altså med knapper og synål, men ikke bukse! Arg. Jeg vil ikke starte 2016 med å feste knapper, det betyr ulykke.

Nuvel. I morgen skal jeg ake. Det blir enten på snø som ekspressfaller i natt, eller i banankasse ned trappen. Jeg foreslår at noen slenger ut litt snø.