Jeg gikk fra jobb litt tidligere for å ha litt bedre tid i dag. Snøen skjedde. Spesielt givende er det ikke å sitte på en buss i en tunnel i en halv time. Jeg innså at håpet var lite for å rekke noe som helst da sjåføren slapp oss ut midt i tunnelen.

Sånt skjer bare i zombie-filmer.

Tre timer senere har jeg hentet i barnehagen. Bilen står fast i en snøfonn utenfor garasjen og venter på våren. Jeg har vasset til barnehagen og tilbake og er ikke sliten i det hele tatt.

Takk til naboen som gikk forbi og konstaterte at jeg stod fast med bilen, og så gikk videre forresten. Tenk, jeg merket det.