Det var åtte av dem i starten.

Nå er det tre igjen. Tre, nummer fire knakk, tuppen av nummer fem er der og de resterende ble spist av en hund.

Det er ikke så lett å være fargestifter. Med skjøre kropper som så lett kan knuses, når utålmodige barnehender er lei av å tegne og vil kaste ting istedenfor.

Når store hunder er sultne og synes du lukter godt.

De kan fikses med teip, men det varer aldri lenge. Ja, ikke de som ble spist av hunden altså, ingen teip i verden kan reparere det som kom ut i andre enden.

Det er ikke alltid like lett å være meg, men jeg er i alle fall ikke en fargestift. They won’t live long, or prosper.