Gamlemor kastet opp rosa i går. UH oh, tenkte jeg, og dro til dyrlegen. Etter klemming og trykking og sjekking sv slimhinner fikk vi kuren: gigantiske tabletter mot magekatarr som løses opp i vann og sprøytes inn i munnen – gjett om bikkja synes det er ok liksom. Houdini ville vært imponert over triksene hun bruker for å slippe unna.

Del to, derimot. Mild boksemat med mye kjøtt i et par dager.

«ikke vær redd om du ikke får i henne alt», sa dyrlegen,  «vi vil bare at hun skal komme i gang med å spise litt.»

Ha. Hahahaha. Ett sniff av den boksen og gamlemor spratt opp og ropte «It’s a miracle!»  frisk som ei fele. Problemet blir ikke å få i henne maten liksom, vi snakker om hunden som løper agility på kneipbrød.

«fordi jeg fortjener det. Liksom»

Jaja. Gamlemor fortjener litt ekstra. Det er jo tross alt Gaia det er snakk om.