Etter å ha fått en naprapat til å skremme vett i knærne mine har jeg kunnet ta opp igjen Zombies, run!-appen. Kort fortalt, du jogger med app som forteller deg at verden er gått under i zombie-apokalypsen og du springer rundt som en tulling og redder verden, bit for bit. Og plukker opp viktige ting på veien. Sportsbher for eksempel. Av en eller annen grunn får jeg på ørene at jeg har plukket opp en sportsbh sånn tre ganger pr joggetur. Som om det første verden gjorde i zombie-apokalypsen var å flekke av seg sportsbher og kaste dem på zombiene. Nuvel. Du kan velge selv om du vil jogge til kun historien, eller om du vil ha zombie-chases på veien. Da kommer det en snill dame på ørene dine helt plutselig og forteller deg at det er zombier TRETTI METER BAK DEG, og så får du zombie-ralling på ørene. Og så må du løpe skikkelig fort for å slippe unna.

Jeg hadde tatt en pause fra å bli jaget en liten stund siden jeg såvidt hadde begynt på igjen, men NUH var det på tide å få opp tempoet litt igjen. Og jeg jogget. Og ventet på zombiene. Kom de i oppoverbakken tro? Nedover? Bortover? Det rare var at jeg ikke møtte en eneste zombie. Det slo meg som underlig. Jeg sjekket appen, og da gikk det et lys opp for meg. I følge min gps er dette løypen jeg har løpt:

Jeg er tydeligvis ganske impulsiv når jeg løper. Innimellom MÅ jeg løpe i en rett linje selv om jeg blir litt våt på beina, for så gå totalt bananas. Litt som Phoebe.

Det er ikke så rart at jeg aldri fikk noen zombie-chases, stakkarene hadde jo ikke sjanse til å finne meg! Jeg likte spesielt godt slutten på løpet, da jeg gikk fra å ha løpt 8 km til 9 km på under et halvt minutt, og svømmeetappen på midten der. Burde nok sannsynligvis vært med i OL eller noe.

La meg gjette. GPS’en på denne telefonen er også gått føyken? Hva er egentlig grunnen til at GPS’en på mine telefoner dør så himla fort? Det kan da umulig være brukerfeil, kan det? Uansett, tilfeldighetene ville at hele telefonen min gikk i dass da den plutselig ikke ville lade. DET er i alle fall ikke min feil! Så jeg måtte låne avleggstelefonen til Skjeggen. Den har GPS. Og jeg må si, det er slitsomt å løpe fra zombier. Jeg sprang så det danset foran øynene mine, med vissheten om at om bare noen få meter kom det en laaaaaaaaaang oppoverbakke og jeg kunne ikke se for meg at jeg kunne klare å springe fra noen som helst opp den bakken. Og så, rett før bakken, kom damen på ørene mine igjen.

«Zombies evaded.» De vakreste ordene i verden.

Forøvrig kan jeg fortelle at det er himla glatt å jogge med joggesko på hardpakket snø. Q.E.D.