Kjære nærmatbutikken. Jeg tror at livene våre ville vært veldig mye enklere om dere bare tok inn de produktene jeg er blitt fanatisk hektet på. Såvidt jeg har forstått har Rema 1000 en eller annen ullen grunn til å ikke ta inn Barista iskaffe, noe som ser ut til å gjelde coop Extra også. Jeg vet ikke hva slags rasisme det går i der, men en kar på Rema 1000 sa i alle fall at de ikke får den inn. Og så mistet jeg interessen. På Coop Extra sier de bare at de skal prøve å få tak i den, og at de har nye varer på lageret, så kanskje den er deeer? Og så skjer det bare ingenting. Nå om dagen er det Skyr med kaffe og vanilje jeg løper rundt og jakter på, men jammen er ikke det noe jeg finner på de nærmeste butikkene heller. Rema har jeg gitt opp, på Coop var svaret da jeg spurte «står ikke den ute altså? Da er vi nok tom. Vi har nye varer på lageret, kanskje den er der.» hvorpå jeg måtte kjempe mot lysten til å hoppe over kassen, ta tak i kragen til damen og opplyse henne om at NEI den hadde de ikke, og det var ingen plass i hyllen som signaliserte at de var gått tom så NEI den har de ikke hatt inne og jeg har ingen tro på at den er på lageret heller. Jeg gjorde ikke det. Jeg er ikke sprø heller. Jeg tømte heller Kiwi sin beholdning. Ser dere? Om dere bare ikke hadde vært så utrolig KJIPE så hadde dere tjent masse penger og jeg hadde sluppet å stresse.

Fem om dagen. Gotcha.

Kjære langfingrede krek som loppet postkassen min for smykket jeg bestilte med inngravert portrett av småttisen på. Jeg vet ikke hva du skal med et portrett av en unge du ikke har laget selv. Du bør uansett være svært restriktiv i bruken av det, jeg har en runde buksevann på lager om jeg skulle oppdage det rundt halsen på noen som ikke er meg. Jeg registrerer at alle pakkene jeg bestiller fra Kina på Ebay får være i fred, men i det sekund jeg får en pakke merket «smykkegravering» så er du der med pølsefingrene dine. Eller pakken med et kjent sminkemerke som forsvant for en tid tilbake. Jeg har lyst til å tro at det er tilfeldigheter, men realisten i meg sier at du står der som en spøkelseskladd og snuser deg igjennom posten mens vi er på jobb, og nåde oss om vi skulle få kredittkort tilsendt i posten. Nå er det nok. Jeg har kjøpt ny postkasse MED lås. Jeg setter den gamle postkassen ved postkassestativet, så kan du jo alltids knabbe den om du absolutt må ta noe. Gid du datt og slo deg.

Kjære kredittkortselskap og politiet. Hvorfor i himmelens navn blir ikke kredittkort, koder og pass sendt rekommandert? Er dere helt teite, eller?

Kjære Q-meieriene. Send meg all skyren dere har med kaffe og vanilje. Jeg trenger det. Jeg går meg jo helseløs i jakten på dem! Dere kan godt legge ved småttisyoghurt på pose og, så jeg har noe jeg kan gi barnet så jeg slipper å dele.

Kjære Linnèa Myhre. Jeg innser i det jeg fullfører dette blogginnlegget at det muligens er bittelitt inspirert av den siste boken din i stil. Det er ikke noe jeg har gjort med vilje, men om du skulle føle deg veldig støtt av det, kan vi godt snakkes over en kaffe (du kan få te om du vil, jeg er ikke vanskelig sånn). Mens du signerer boken min. Din. Din bok som jeg har kjøpt så den er min. Jeg prøver ikke å late som jeg har skrevet boken din.

Takk for seg.