Kaffekoppen er tom. Frokosten spist. Hundene har bajset og ungen er i barnehagen. Og hvor mye jeg enn leter finner jeg ikke flere unnskyldninger til å ikke vaske gulvet.

To minutter igjen.

Jeg kunne skyldt på at jeg har vondt i ryggen. Men ryggen har fått hvile seg litt, og jeg har vel egentlig fått beskjed om at jeg ikke skal sitte i ro. Vondt gjør det uansett, ironisk nok ga ryggen opp akkurat i det knærne begynte å funke. Pokker ta kroppen min, som ikke gjør som jeg vil.

Ett minutt igjen.

Jeg blir ikke bedre av å ligge på sofaen og se på food street. Jeg får bare innmari lyst på mac&cheese. Kan like gjerne gjøre noe fornuftig. Pokker ta fornuften altså.

Klokken er ti. På tide å vaske gulv. På tide å vinne i lotto så jeg kan leie noen til å gjøre det for meg, egentlig, men vi vet vel alle at det ikke kommer til å skje.

Hardt liv.