Jeg ble altså uglesett i trafikken her forleden. En illsint bilist kjørte opp på siden av meg der jeg syklet opp en bakke, rullet ned vinduet på passasjersiden og skrek ut vinduet til meg. Over madammen sin, som satt og stirret stivt rett fram, ved siden av. Jeg hadde ikke nubbesjanse til å høre hva han sa, men jeg tror det er trygt å anta at det hadde noe med sykler og fortau å gjøre. (Selv om ledende teori på jobben er at han ropte noe om komplekser over størrelsen på bukseslangen.) Og kjære bilist, jeg forstår at det er irriterende å måtte ligge bak en syklist opp bakken. Men her skriker du til feil person altså. Jeg legger faktisk vekt på å være så lite som mye i veien når jeg sykler. Denne bakken er et unntak da fortauet suger så hardt at jeg ikke orker å sykle der – og samtidig er det så lite trafikk på den tiden av døgnet jeg sykler at det som regel er to ledige felt og lett å kjøre forbi.

Det var to ledige felt denne gangen og. Derfor var det plass til at denne hyggelige herremannen kunne kjøre ved siden av meg et lite stykke og brøle.

Fader heller mannen, tror du virkelig dette gjør at jeg sykler på fortauet neste gang? Jeg har holdt meg utenfor syklist/bilist-krigen så langt og forsøkt å være så hyggelig som jeg bare kan når jeg sykler, men her taper dere altså. Ikke pokker om jeg gidder å legge noe som helst til rette for dere når dette er takken. (Sorry, Ove. Vi er herved motsatte parter i denne konflikten, dere suger. Dere forurenser og er uhøflige. ) Jeg skal sykle i veien fordi jeg kan, jeg skal sykle forbi alle busstopp i stedet for å slippe en eneste kjeft forbi og jeg har ingen intensjoner om å trille sykkelen over fotgjengerfeltet lenger. Gratulerer, du vekket den trassige treåringen i meg.

Og så må jeg bare få anbefale deg å legge stor vekt på å ta deg en kopp kaffe og en banan før du legger ut på kjøretur. Eventuelt en lang tur på en kort brygge.

Når det er sagt er jeg tøff i trynet når jeg sitter bak tastaturet, men det er meget sannsynlig at jeg kommer til å peise rett inn på fortauet igjen når jeg setter meg på sykkelen neste gang. Jeg ble nemlig oppdratt med folkeskikk, jeg. Jeg kan dog ikke garantere at jeg ikke tar bilnummeret på neste kranglefant som ikke kan oppføre seg, og sender vedkommende all informasjonen jeg kan finne som sinnemestringskurs.

Blue skies!