Og som vanlig trår Bergen til med det minst motiverende været øst for Mogador. Pisseregn. Jeg var søkkvåt etter fem minutter på morgentur, og Gaia gikk rett inn i en mild depresjon med påfølgende gå-sakte-aksjon og forsøkte å gjemme seg i hvert eneste busskur langs veien. Jeg skulle egentlig på tur i skævven i dag, men jeg ble grepet av akutt manko på lyst da jeg så været. Det ble loffing langs veien.

Og etter dette skulle jeg sette meg på sykkelen. Hurra.

Legger ved et bilde fra Januar 2015. Mye det samme altså. Vått og kaldt og breiflabb over alt.

Dagens dilemma da, når jeg som syklende i veibanen (you heard me! Takket være sinte -kjefte-mannen sykler jeg mye mer i veien)  må stoppe foran fotgjengerfelt fordi en annen syklist sykler over. Har ikke egentlig vikeplikt siden han syklet, stoppet likevel. Han stoppet, han og. Midt i feltet. Hva gjør vi nå? Slår av en prat? Har en diskusjon om hvem som egentlig burde stoppe? Eller later som vi er bilister og løser det hele med hissig skriking?

«Eg e forbanna, for eg fikk isje viljæn min! Eg eiar veien!» 

Av en eller annen grunn blir sinte, dumme folk alltid bergensk i hodet mitt.

Jeg innser at det utsagnet kanskje gjør at jeg må sove på sofaen i natt.

Uansett, vi løste det ganske enkelt ved å hilse, og så sykle videre begge to, med bare to sekunders forsinkelse. Jeg tror jeg skal klare å leve med det.

Nuvel. Nå sørger jeg tapet av proteinshaken jeg glemte på badet hjemme. Jeg vet ikke hvorfor jeg trengte en i dag, gjorde jo egentlig akkurat det samme som jeg alltid gjør om morran, men forskjellen er vel at i dag gjorde jeg det som deltager i en aksjon. Viktig å være forberedt da!

Jeg lå på førsteplass i bedriften klokken syv i dag tidlig. Håper alle andre holder seg inne.