Sommerforkjølelsen er her. Det tok meg litt tid å forstå at lydene småttisen laget ved middagsbordet mens hun gliste var en etterligning av meg som forsøkte å puste igjennom en pottetett nese. Ha. ha. Veldig morsomt, din lille… nåååå hun smilte igjen, se så søøøt! hæh? Hva snakket vi om? Forkjølelse.

Med forkjølelse kommer forkjølelseshjerne. Jeg sverger at iq-en min dropper som en murstein i vann når jeg er forkjølet. Heldigvis dropper hastigheten min og, så jeg gjør lite skade – med mindre jeg tilfører kroppen kunstig energi via nesespray og paracet da. Da tror jeg at jeg eier verden igjen, begynner å bake, glemmer at jeg ikke er en grytevott og sitter med tre fingre gnurt inn med burn-gel og lurer på hvordan dette skal funke.

Men jeg har plantet salat da. Karsen min dævva, så jeg tenkte at jeg sikkert kunne avansere. Det gir mening, ikke sant? Nå må jeg bare finne en måte å holde den der forbanna sneglen unna. Kill it with fire? Eller kanskje dinosaurer?

Charlie’s Angels, ta dere en bolle.

Jeg kjenner at effekten av nesesprayen sakte gir seg, og hodepinen sniker seg innpå igjen. Fingrene klager også, i det store og det hele synes jeg akkurat så synd på meg selv at jeg ikke vil fundere mer over dette. Men jeg sitter altså igjen med dagens spørsmål, som jeg setter pris på innspill til:

Om du var en skjeggete ingeniør, ville du fått mark om du kom hjem fra trening og oppdaget at madammen hadde hengt opp de nye bildene uten rammer og med blue tack?