Du vet når du står på søppelfyllingen og kaster papp i pappmosemaskinen, og så hører «kloink»? Det er ikke en lyd som skal komme når du kaster papp. Det er en lyd som tilsier at du bør reagere, NUH. Spesielt om du ikke har lommer i buksen og derfor går rundt med bilnøkkelen i hånden. Det er en skummel, skummel ting å gjøre når du virrer rundt og kaster ting i containere forresten, jeg vil ikke anbefale det.

Såh, «kloink» sa det, og jeg så bilnøkkelen ligge på kanten av pappmosemaskinen, som akkurat hadde lukket seg. Mer flaks enn jeg fortjener, tro meg, jeg er klar over det. Og under over alle under, jeg reagerte med å hive meg frem og nappe den til meg før den datt videre nedi, og så ble jeg stående ved siden av maskinen mildt paralysert. Det kunne endt så anderledes. Telefonen jeg måtte ta til Skjeggen, for eksempel.

«Nei, eh, jeg står fast på søppelfyllingen. Jeg kastet bilnøkkelen i pappmoseren. Kan du få tak i den andre nøkkelen til bilen? Den som ligger hjemme? Den som alltid ligger hjemme fordi.. den.. ikke .. virker. ja. Den ja.» Og så videre telefon til bilforhandleren for å få ny nøkkel. Hvor lang tid tar sånt? Hvor lenge hadde min bil måttet stå på fyllingen? Jeg parkerte sånn mildt i veien for alle fordi det var ganske fullt og jeg hadde ikke så mye å kaste. Samtalen med de som jobber på fyllingen. «Ehm. Nei. Jeg får ikke flyttet bilen fordi jeg kastet nøkkelen i pappmoseren.» De vantro blikkene. «Du gjorde HVA?? Bilnøkler skal i metall, ikke i papp!»

Jeg tror heller jeg ville valgt å gjenta svømmeturen med svanebikkja.

Det gikk ikke sånn. Og jeg skal aldri, aldri holde verdisaker i hånden mens jeg kaster ting igjen. Og også, jeg skal begynne å pante flasker oftere enn hvert andre år, alkisene som panter på formiddagen blir så utrolig utålmodig når man fyller pallen flere enn èn gang.

Og med det erklærer jeg denne ferien for over. Godt jeg starter med å ta helg, da blir ikke overgangen så himla stor. Blue skies!