Jeg var på plantasjen her forleden, og de påstår altså at de har en plante som er så gøyal at den hjelper mot høstdepresjon. Den hadde en lang og .. ahahaha blomstrende beskrivelse, og jeg som aldri egentlig har vært interessert i planter tok meg i å tenke at kanskje denne var såpass spennende at jeg ville huske på å vanne den.

Bare navnet liksom, «monstera», og påstanden om at man ikke kan unngå å bli forelsket, samt at med mindre man er en gammel grinebiter kommer man til å dra på smilebåndet. Hvordan ser en sånn plante ut? Regnbuefarget? Har den hoggtenner? Vokser det sjokolade på den? Kan den stå utenfor huset og rope obskøniteter til alle som går forbi? Jeg ville flirt av det altså. Jeg kikket meg rundt. Hvor var vidunderet? Det var ingenting i min umiddelbare nærhet som fikk meg til å løfte munnvikene i det hele tatt egentlig, om man ser bort ifra isdisken da. Den stod og glitret rett ved kassen. Men monsterplanten?

Og så innså jeg det. Den var faktisk rett foran meg, kløktig plassert under skiltet.

En grønn plante. Med hull i bladene. Som bare stod der og var grønn. Seriøst, Plantasjen? Jeg tror jeg akkurat FIKK høstdepresjon jeg. Og ikke prøv å servere meg denne grønne, dvaske saken som kur, denne gamle grinebiteren tar heller en tur i isdisken.