Sove vet du. Det er gøy.  Å hoste istedenfor, det er ikke så himla matnyttig. Hadde det enda vært sånn at jeg gjorde noe nyttig mens jeg hostet, hentet opp hva enn uglebugle-skit som har festet seg i maskineriet nedi der eller noe, men nei. Jeg tørrhoster. Det eneste det er godt for er å holde alle i mils omkrets våkne. Ja, og så er det klingende mynt i kassa til de som produserer repsils da. Snakker om å sko seg på andres ulykke.

Ikke får man noe gøy hostesaft når man har havnet i uløkka heller. Til alt hell får man lov til å bruke nesespray denne gangen da. Jeg antar at alle babyer har mutert revolusjonerende de siste to årene og plutselig tåler det nå? Whatever. Don’t look a gifthorse in the mouth, jeg er lykkelig over muligheten til å få puste om natten, og unngå bihulebetennelse sånn som sist. Legen sjekket forresten om jeg hadde det ved å hamre meg på kinnene. «Gjør dette vondt? Ikke? Ingen bihulebetennelse altså.» Unnskyld meg, mannen, men jeg tror jeg ville visst det om det hadde vært et problem. Og HADDE det vært bihulebetennelse hadde jeg blitt rimelig grinete om noen banket i meg for å sjekke. Sist var det ille nok å flytte seg fra liggende til sittende i sofaen liksom.

Synd at jeg bare har nesespray med mentol i. Det er jo egentlig djevelens verk.

Uansett da, jeg leste på Noskapin-boksen (Hostedempende. Sånn som jeg ikke får lov til å ta.) for lenge siden at det virket ved å .. gjøre et eller annet fornuftig i forhold til hostesenteret i hjernen. Eller noe. Er det noe jeg har respekt for, så er det akkurat det senteret. Det har gått helt bananas de siste nettene, og så ender det med at jeg sitter i sofaen med en kopp varmt vann og en tom pakke repsils og lurer på hva i alle dager jeg har gjort for å provosere hostesenteret så heftig. Og så sovner jeg litt igjen. Og så våkner jeg. Og så blir jeg liggende musestille i frykt for at hostesenteret skal oppdage at jeg er våken og sette i gang spetakkelet igjen.

«Nei. Jeg er ikke våken. Heeeelt stille nå, bare bli liggende helt stille, pust tungt, ikke la det oppdage at jeg er våken! Jeg sover. Sovner hvert øyeblikk nå. Darnit, jeg har blitt avslørt.»

Men jeg har tenkt at det skal gi seg nå. Hvert øyeblikk nå. Fredag, sånn omtrent. Kanskje før.

Disclaimer: Jeg kan ikke garantere at informasjonen jeg gir om hostesenteret er rett forresten. Jeg leste det på en boks midt på natten en gang for lenge siden, og jeg kan ikke garantere at jeg ikke drømte.