Det ser så himla fantastisk ut å være i «lykkelige omstendigheter» på facebook. Eller i uløkka, som jeg liker å omtale det som selv. Nei, det er jo strengt tatt ikke riktig siden vi ER gift og absolutt ikke lei oss for at vi skal inn i en ny periode med nattevåk (tror jeg) men det er mye gøyere å si det sånn. Dessuten er jeg ikke så rosa som de lykkelige gravidbloggerene er.

Jeg er mer koksgrå, jeg. Dessuten synes jeg det er viktig at noen syter litt innimellom. Forteller om de plagene som ikke nevnes. Alle snakker om morgenkvalme for eksempel, jeg for min del har mest problemer med tannpussen.

Ja, jeg sa tannpussen. Jeg kommer sjeldent igjennom en full tannpuss uten at jeg må avbryte fordi kroppen min plutselig er blitt allergisk mot tannpuss og bestemmer seg for å brekke seg i fem minutter etterpå. Gleder meg til å måtte tilstå dette ved neste besøk hos odontolog-studentene, de kommer til å se på meg som om jeg ikke har gjort hjemmeleksene mine. Igjen.

Og er jeg den eneste i verden som sliter med ørene? Eller rettere sagt, øret. Det virker liksom som det er litt mye slark i den ene trommehinnen (eller whatnots inni der) – ikke som om jeg har dotter i ørene, heller det motsatte. Om det gir noen mening. Men bare det venstre øret. Om jeg gjør en motsatt Valsalvas manøver kan det av og til hjelpe, men som regel når det først er skjedd er det eneste som hjelper å smøre seg med tålmodighet. Mens jeg går rundt og rister på hodet som en hund med ørebetennelse. For de av dere som er mindre lærde enn meg, Valsalsvas manøver er altså når du holder for nesen, lukker munnen og blåser ut for å utligne trykket i ørene. I mitt tilfelle gjør det alt bare verre, men om jeg gjør det samme og forsøker å .. trekke luft inn på et vis, så kjennes det ut som om hva enn det er som flagrer inni der havner hakket mer på plass. Og kom ikke her å si at dette umulig kan ha noe å gjøre med menneskebarnet, dette har utelukkende vært et problem når jeg bygger mennesker.

I dag har ryggen min slått seg vrang i tillegg, så jeg humper rundt og ynker meg mens jeg forsøker å fortelle meg selv at det ikke blir bedre av å sitte stille. Selv om det er det jeg aller helst vil. Og på toppen av det hele har jeg egentlig bare lyst til å ha salami på skiven.

Jada. Jeg nyter denne tiden. Skikkelig intenst.