Jeg testet ut Saritas Butter chicken saus. Hjemme hos oss er Toro ganske bannlyst, fordi Skjeggen er ganske bestemt på at man kan lage det like lett fra grunnen av uten, og det smaker mye bedre. Og jeg sier det nå, høyt så alle hører det: mannen har rett. Men så var det fjorten bloggere som blogget i kor om hvor fantastisk denne sausen fra Saritas var, og en liten stemme inni meg murret om at det er jo veldig lett da, og kanskje denne bare er SYKT mye bedre enn Toro! Og vel, den skuffet ikke. Den gledet ikke heller. Den hadde en smak som aldri i livet kunne fornærmet noen, fordi den smakte.. meh. Den smakte saus. Varm saus. Saus er helt ok, det.

Nå nærmer vi oss sommeren, og fjorten bloggere anbefaler trygt at vi putter i oss betakarotentilskudd i hytt og putevar. Fordi det funker så innmari bra. De blir så brune, de blir kvitt soleksem og de blir så vakre og rike av det. (Sistnevnte stemmer vel i utgangspunktet.) Men hvor er empirien i utsagnene? Så skråsikkert som de uttaler seg, med så sterke stemmer som mange av dem har, så skulle man jo tro at noe av dette er basert på noe annet enn egen opplevelse av et produkt. Men om jeg gjør et raskt google-søk etter forskning på betakaroten finner jeg ut at det kan være skadelig for voksne å innta for mye betakaroten igjennom kosttilskudd. Det kan se ut som røykere kan ha økt sjanse for lungekreft. Hoppsann.

Betakaroten. Sexy.

Jeg fikk et råd om å bruke det mot atopisk eksem hos småttisen, men da jeg sjekket nøyere rundt det leser jeg at i tilfeller hvor man faktisk har brukt dette på barn har det vært i forbindelse med en genetisk sykdom, samtidig som man følger nøye med på verdiene av betakaroten i blodet. Det høres ikke egentlig ut som noe jeg burde bare gjøre på egen hånd, spør du meg. I går tok jeg tran. Jeg hadde en skikkelig bra dag, jeg hostet skikkelig lite og jeg orket å gå tur. Jeg kan sette all min lit til at det var tranen som hadde en magisk innvirkning på meg, og jeg vil sikkert klare å finne en masse andre sammenhenger som støtter opp om teorien om jeg bare prøver hardt nok. Men til syvende og sist har jeg ingen garanti. Kanskje jeg bare hadde en god dag. Kanskje det bare var naturlig bedring i en bedriten forkjølelseshøst/vinter. Jeg har ikke peiling, og jeg kan ikke forkynne min klokketro på tranen til folk rundt meg basert på opplevelsen jeg har av det selv.

Gulrøtter. Den gammeldagse kjipametoden.

Så vidt jeg kan se, så kan man ikke få i seg for mye betakaroten igjennom kosten da, så gulrotknasking skal være relativt trygt. (Om man ser bort i fra den intense lyden det lager. Aaaaaaaah, minnene fra forelesning, hvor personen bak meg var hektet på minigulrøtter. ) Og den betakarotenen man får i seg igjennom kosthold ser ut til å ha en positiv effekt.  Men for all del, ikke ta mitt ord for det! Jeg kan egentlig ingenting om betakaroten, jeg har bare lest fem setninger om det på internett. Gjør din egen forskning. Bare vær forberedt på at du må sile ut fjorten tusen bloggere og femten tusen sider som selger betakaroten først – sånn kildekritisk sett er det ikke så gunstig å basere seg alt for mye på forsikringen til noen som prøver å selge deg noe.

Ellers da? Det ser ut som jeg har overlevd så langt, men jeg tør ikke å garantere for min mentale tilstand. Jeg skrev nettopp et ganske seriøst blogginnlegg. Jeg kan ikke si noe om når det skjedde sist, men sånn i etterkant tenker jeg at det muligens er litt bekymringsverdig. I aim to amuse.