I går våknet vi opp til at lekeplassen i borettslaget plutselig hadde fått svømmebasseng. Jeg hadde ikke registrert at det var et kumlokk der før jeg plutselig så at det midt i bassenget boblet opp vann som en liten vulkan. Skulle du sett. Som den ansvarlige styrelederen jeg er, var min første tanke: «kult! Da vet jeg hvor den er om noen spør!». Min neste tanke var: «Fanken. Hvem skal BETALE for dette da??». Jeg vet i alle fall hvem som IKKE har lyst til å betale for det, nemlig. Uansett da, det tok relativt kort tid før det plutselig var en hel del offisielt utseende folk i passende kjeledresser på plass, litt mugne for at vi ikke hadde tatt kontakt før. Right. For siden jeg sover så himla mye i mammaperm fra før, så kan jeg godt begynne å patruljere lekeplassen om natten I TILFELLE den oversvømmes. La oss sette opp en turnusordning, skal vi? Tar det på neste GF.

Litt etter det var det plutselig en gravemaskin på plass, og lekeplassen som var blitt plaskedam, ble nå transformert til et stort hull. Og så hadde ingen vann. Godt ingen forventer at ei i mammaperm dusjer liksom. Ikke fullt så godt når jeg glemte meg av og fylte kaffe på presskannen for så å innse at jeg ikke hadde vann, og om jeg ville ha koffeinen i meg måtte jeg tygge den. Selv ikke jeg er så desperat. I dag har lekeplassen nok en gang endret seg til dette:

Jeg tror ikke jeg kan få uttrykt nok hvor fristende det er å lage en post i facebook-gruppen til borettslaget og opplyse om oppstarten av Traudalen gjørmebrytelag. Trening hver tirsdag, med en avsluttende konkurranse i mai. Den som taper må stille som styreleder og blir sittende helt til noen andre taper neste cup! Og så kan vi kalle det «Slightly Peckish Games». Av en eller annen grunn føler jeg ikke at jeg kan gjøre det da, jeg tror kanskje det vil gå utover min kredibilitet som styreleder. Ikke at jeg fatter hvordan jeg fikk nok kredibilitet til at noen valgte meg inn i utgangspunktet da, men tydeligvis.

Ellers kan jeg glede alle med at jeg allerede har tatt tilbake koppen min etter fødsel.

Yep. Slo nøyaktig samme spøk forrige gang, gadd ikke finne på noe nytt. Whatever, det er fortsatt morsomt, og teksten på koppen lyver ikke. For øyeblikket prøver jeg kun å gjøre to stykker fornøyd, toåringen og knøttesmåtten. Og ingen av dem er særlig fornøyd med jobben jeg gjør så langt, så det er ikke sannsynlig at jeg gjør en innsats for noen andre med det første.

Og der var friminuttet over. Snakkes.