comment 0

I bark at pixies and fairies and other invisible things. 


Det er ikke sjeldent det bjeffes hjemme hos oss. Gaia liker lyden av sin egen stemme, og Unix tror på spøkelser. I tillegg har sistnevnte som taktikk å forsøke og lokke oss vekk fra bordet når vi spiser ved å bjeffe mot døren. Det er i alle fall ledende teori, selv om hun aldri har gitt inntrykk av å være den store tenkeren. Men når det kommer til mat har hun vist seg å ha ekstra kapasitet, så man vet jo aldri. 

Uansett, jeg reagerte ikke nevneverdig da Unix varslet dommedag, mord og fanden på veggen i dag morges. Whatever, hørt det før.

Og så kikket jeg ut vinduet. I andre etasje. 

Mulig jeg tar feil nå, men det kan se ut som noen står på taket til boden vår? Jeg skal heller gi hunden rett denne gangen, det må være lov til å bjeffe på sånt! 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s