Jeg holdt på å spørre dyrlegen hvordan i alle dager hun kunne tro at jeg er kompetent til å håndtere dette, og om hun ikke bare kunne bo hos meg ut uken og holde meg i hånden. Jeg mener, seriøst da! Det er ikke akkurat som om jeg er autorisert helsepersonell heller! …åh. Stemmer. Dette er vel under mitt fagfelt, sånn løst regnet – jeg husker vagt at vi hadde en forelesning om sårstell på vernepeleien. Kanskje jeg skal spørre jobben om jeg kan få kurs i sårstell. Kanskje de ikke synes det er relevant når det gjelder sårene til bikkja, altså, men når det gjelder sår på den hunden begynner jeg jo å få mengdetrening i alle fall. Bare i litt mindre skala enn dette.

Nuvel. EN ting er sikkert, Nixenax, og det er at det overhodet ikke blir noen form for rulling i busk og kratt med det første! Om det blir betennelse i dette krateret tror jeg kanskje at jeg kommer til å dø litt inni meg. Om det kommer en flått på bikkja i tillegg er jeg helt sikker på at jeg dør litt inni meg, jeg har IKKE kapasitet til å takle flått i tillegg til det her altså!

Forøvrig har bikkja gått opp fire kilo siden junior kom. På tide å røre seg litt mer kanskje?