comment 0

Ferien er slutt.


Jammen har ferien forandret seg på tre år. Plutselig har vi to barn, stakittgjerde og stasjonsvogn, og det er familieferie som gjelder. Jeg liker det. Men det er slutt på den tiden man kom tilbake fra ferie fullt uthvilt og klar for innsats altså.

Jeg husker hvor mye jeg stresset første gangen jeg skulle ut og fly med baby da treåringen var nullåring. Seks uker var hun, og jeg planla hele turen med alternative plan b-x omtrent, prøvde å ta høyde for alt som kunne gå galt. Det jeg innser nå da, er at en baby er jo ikke trøbbel å fly med. Man plukker den opp, tar den med på flyet, og går av flyet når det lander. Prøv det med en treåring da. En treåring som er sliten av rutinebrudd og ferieopplevelser. Da er det sånn at uansett hvilken aktivitet du gjør – om det er å gå ned en trapp, spise is, eller fly – så er det til enhver tid 50/50 sjanse for at treåringen plutselig legger seg flatt ned på bakken og nekter å røre seg. Og så må man prøve å finne ut hva som er det magiske ordet som løser det denne gangen, så man slipper hele den løfte, sparke, skrike-greia. Det er begrenset gøy.

Denne gangen gikk det heldigvis smertefritt å fly, vi var en til en- bemanning og både treåring og baby var eksemplarisk. Men nå har som tidligere nevnt babyen hatt visse.. utfordringer i startfasen, og med utfordringer mener jeg intens gråting til han var tolv uker og en dag (Minus to uker i starten da han hadde gulsot og sov 23,5 timer i døgnet. Gjett om vi ble overrasket da det gikk over.). Det er heldigvis over, han har fortsatt luft i magen men han er blitt innmari flink til å få den ut. Og gutten blir kanskje ofte tatt for å være jente fordi han har arvet alle siklesmekker og strømpebukser fra storesøster og kusine («åh, men jeg SER jo at han har et skikkelig GUTTEFJES altså!»), men han promper i alle fall som en mann! Det er ikke lydløst, og det er i alle fall ikke luktfritt. Så der sitter vi da, innestengt på et fly, og min lille, smilende babyting er en gassfabrikk uten like og startet opp biologisk krigføring med det samme.

DSC_1046

Yes. Mammaen med babyen på fanget som ba om kaffe på flyet. Før dere henter høygaflene og roper at varm drikke og baby ikke hører sammen, så må jeg få si at jeg hadde tenkt å si nei, men så oppdaget jeg at han foran meg fikk en sjokoladebit til sin kaffe. Så da sa plutselig munnen min ja. Og Skjeggen endte opp med to kopper kaffe og ingen sjokolade. (Treåringen tok hans, altså, ikke meg. Stakkars mann. Det er to av oss til å stjele snopet hans nå.)

Jeg kunne jo latt som om det ikke var oss, men sannsynligheten for at ALLE på flyet antok at skitstanken kom fra babyen er jo stor. Og det er også mulig at de stille dømte meg fordi jeg ikke byttet bleie så de slapp å puste igjennom åpen munn. Sorry. Kan ikke bytte ut luft.

Ellers har vi testet å sove alle fire på ett rom. Funket som ei kule. Klokken fem våknet babyen, og etter å ha stresset i et kvarter med å prøve å få ham til å være stille så han ikke vekket jentebarnet, feilet det miserabelt, jenta våknet og for å gjøre en lang historie kort så stod vi og klorte på døra til nærmeste bakeri fem minutter før det åpnet. Da hadde vi vært på lang tur allerede. Så tidlig kunne vi nyte hele plassen for oss selv, og det var jo litt deilig. Det kan også ha vært fordi vi oppdaget at treåringen hadde låst døren etter oss da vi gikk inn altså. Men vi kjøpte sjenerøse mengder boller, is og kaffe, så jeg håper de går i pluss likevel.

Vi har også reist på hyttetur i full pottetreningsmodus. Mitt favorittøyeblikk må være da det plutselig var tiss utover hele gulvet, babyen var rasende fordi han måtte ligge for seg selv tre sekunder lenger enn han hadde tenkt og treåringen sprang rundt og ropte «KRISETILSTAND! KRISETILSTAND!». Det var også ganske ubetalelig da jeg våknet etter å ha sovet ammet og treåringen fortalte med et stort glis at besta var sint på bikkja. Det hadde nemlig kommet bajs i trusen, og besta hadde lagt den i såpevann i en melkekartong. Dette var tydeligvis umåtelig fristende for brødhodet, som bestemte seg for å drikke såpevannet og i forsøket veltet kartongen og sølte såpevann i alle retninger. Aldri et kjedelig øyeblikk.

wpid-img_20141111_152351.jpg

what?

Hun brukte ellers hele hytteturen til å krangle med en nøtteskrike. Den skrek, hun bjeffet av full hals tilbake. Og sånn holdt de på HELE. DAGEN. Da vi kom hjem var hun totalt utslitt, og rørte ikke på en muskel på et halvt døgn. Da prøvde jeg å få henne med ut, tok meg bare fem minutter å få henne ut av sengen.

In other dog news: Hun har fått seg blomkåløre. Onde tunger (det vil si meg) flirer og sier at nå ligner hun enda mer på Skjeggen, selv om han jo har alle tennene sine i behold. Utstillingshund er hun altså ikke, tanngarden i underkjeven er noget ugjevn, hun mangler en fortann oppe og nå har hun også blomkåløre.

Summa summarum, jeg har hatt en strålende super ferie, jeg har fantastiske unger og en fantastisk øvrig familie, og Skjeggen fikk en ny stjerne i boken da han tryllet disse ut av steinovnen:

DSC_1108

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s