Jeg uttalte på facebook at brorparten av de som lager oppskrifter på karamell burde fått seg en lusing. Og så ble jeg bedt om å utdype det. Så, om du er karamelloppskriftmaker, her er grunnen til at jeg synes du er teit – med mindre vi er HELT sikker på at du vet hva du driver med.

Jeg har nemlig prøvd dette flere ganger, og brent meg på det flere ganger. Ikke bokstavelig talt altså, fysisk sett har jeg bare brent meg på karamell en eneste gang, og brent barn skyr karamellen for å si det sånn. Mamma stakkars, gjorde det hun kunne for å forhindre at dette skjedde ved å forklare meg og min søster nøye hvor varm sukkermassen ble og hvor farlig det var å stikke fingeren i gryten for å smake. Det er ikke hennes feil at barn er så teite som de er (eller, jeg var i alle fall så teit). Jeg tok karamellmasse opp på en øse, ventet tre sekunder og tenkte at NÅ HAR DEN JO KJØLT SEG NED og så dyppet jeg fingeren i. Karamellen var jo ikke i gryten liksom! Det er den sykeste vannblemmen jeg noensinne har sett. Mamma laget aldri karamell med oss igjen.
Uansett, drit i det. Urovekkende mange oppskrifter på karamell sier som følger: «Smelt sukker i en gryte», og glemmer å si et kvekk om at det der – DET er en eksakt vitenskap.

For du tar en gryte, har sukker oppi – og så begynner moroa. Før du vet ordet av det er halvparten en svidd, uggen, stinkende masse mens resten er krystallisert, knallhart og kan kun brukes til en ting: kastes. I bosset. Og så sjekker du nøyere på nett. Og der sier halvparten at du må la det smelte UTEN Å RØRE DET, FOR GUDS SKYLD, og halvparten sier at du skal røre jevnt. Noen sier at når krystallene dukker opp er løpet kjørt, andre sier at du kan knuse dem og alt går fint. Sistemann i rekken var en oppskrift jeg prøvde nå i helgen, som sa at jeg skulle smelte smør og sukker sammen, varme det til det boblet og så la det koke ett minutt. Og så skulle det være ferdig.

Det virket innmari lett. Kanskje fordi smøret var oppi med en gang? Naiv som jeg er tenkte jeg at NÅ vet du, NÅ har jeg funnet verdens enkleste karamelloppskrift.

Det var feil. Det jeg hadde funnet, var verdens TEITESTE karamelloppskrift. For smøret smeltet, men da minuttet var over hadde massen fortsatt smørfarge, ikke sånn pen karamellfage sånn som det var bilde av i oppskriften. Og sukkeret var ikke smeltet i det hele tatt.

På dette tidspunktet kom Skjeggen joggende. Det er hans superkraft. Han dukker opp når noe på kjøkkenet ikke stemmer, svinger sin super-Google-kraft og finner ut hvor skoen trykker. Han dukker også opp rett bak deg og blir stående å trippe om du kutter grønnsaker feil, men det er en annen historie.

Og her er nøkkelen til suksess da. FINN NOEN SOM VET HVA POKKER DE DRIVER MED OG HØR PÅ DEM. ALLTID. Vårt orakel er Chef John fra Foodwishes.com. Han vet alt. Alltid. Og uansett, størsteparten av internett (inkludert kvinneguiden) var enige om at man i alle fall ikke skal smelte smør og sukker samtidig! Så vet dere det.

Guidet av Chef Johns milde stemme klarte vi faktisk å smelte sukker, OG lage karamell. Men alle andre en Chef John skulle hatt seg en helt annen form for karamell. Det er ulempen med internett, alle kan mene noe, og putte det på internett, og så kommer en intetanende tulling og tror på det etterpå.

«smelt sukker.»

«Elvis lever.»

«vaksiner gir autisme.»

Ignorance is bliss. Jeg kan nå skryte av at jeg VET hvordan jeg lager karamell. Men jeg har ikke tenkt å skrive oppskriften her, for jeg har ikke egentlig peiling. Jeg lar heller chef John fortelle deg det, så slipper vi hviskelekeffekten.

Og ikke for å skryte, men (glem det, det er definitivt for å skryte):

Kake. Med oreobunn, salt karamell og sjokoladeganache like bitter som en småbarnsmor før kaffe. Can I get a Halleluja?? Perfekt for sommerkroppen 2018, om du liker den litt sånn FHM-lubben.

Det var i grunnen det jeg ville si. Ikke tro på internett. Jeg kan lage karamell. God mandag.