Fredagskvelden. Tiden for å slå ut håret, finne fram festklær og farge byen rød. Eeeeellleeeeeeeer… krype opp i sofaen med et intenst spennende strikkemysterie. Det er litt som detektimen, bare med mer garn og mindre blod. Jeg strikker noe jeg ikke aner hva er, et mønster som er delt opp i fem deler og man får tilsendt en del med noen dagers mellomrom. Så når folk spør meg hva jeg strikker kan jeg bare trekke på skuldrene og si «VETSJ!». Er det en lue? Er det en hals? Er det bestemor? Ingen anelse. Men det ser fint ut. La meg illustrere med et bilde.

Det er strikkeposen min. Garngeek møter SW-geek. Man kan ikke egentlig se strikketøyet, men det ER veldig fint, og det skal jo være et mysterie, så jeg kan jo ikke bare vise det fram sånn helt uten videre. Om jeg får 493362 likes på dette innlegget, så kanskje jeg legger ut et nakenbilde av strikketøyet!

Nuvel. I dag skal del fire komme. Jeg sitter og hamrer «oppdater»-knappen på mailen min. Spenningen holder på å ta livet av meg. Trenger ikke å drive med ekstremsport når jeg har mysteriestrikk.