Det hadde altså vært lettere for Fitbit om de bare hadde laget en modell som holder lenger enn et halvt år. Sånn som det er nå, så har jeg på en måte kjøpt et abonnement på fitbit – jeg kjøpte en, reimen ble ødelagt, fikk ny av elkjøp, reimen ble ødelagt, fikk ny.. blablabla. Fikk en annen modell da de sluttet å produsere den jeg hadde – sikkert av økonomiske grunner.

….så ble reimen ødelagt. Så nå har jeg fått en ny igjen, noe som betyr at jeg sannsynligvis taper dagens konkurranse innad i familien da jeg måtte gå hele veien hjem uten fitbit på armen for å lade den nye. På Elkjøp kunne de informere meg om at den eneste modellen de HELT sikkert ikke har problemer med er toppmodellen. Men jeg vil ikke HA den, den er alt for svær. Så jeg gikk for en mindre en, med et håp om at deeeenne MÅ de da ha klart å lage skikkelig. Og vurderer å sende en sint mail til fitbit fordi jeg må gå dobbelt så mye i morgen for å ta igjen tapte  registrerte skritt i dag.

En god ting kom ut av det i alle fall.

Junior syntes pappesken var så gøy at jeg kunne drikke kaffe. Aaaah, kaffe.

Noen vil kanskje påpeke at jeg ikke har lagt ut noen oppdateringer på hvordan det gikk på testingen av Escape Box. Det er fordi jeg nå blogger fra inni boksen, og spent venter på søndags-kjeksen min. Nei, vi kom oss ikke ut vi heller. Men det var over gjennomsnittet gøy og jeg satt igjen med en intens lyst til å gjøre det om igjen – og å dra på laiv. For lenge siden jeg har tatt min geeky side helt ut.

Nuvel. Jeg sitter musestille og venter på at fitbiten skal lade seg ferdig. Takk til Elkjøp, som bare spyr ut fitbiter i min retning uten å mukke. Om jeg har vurdert en helt annen modell? Kan ikke det. Alle vennene mine er på fitbit – og sånn vant de, ved å gjøre seg selv til et sosialt medie i tillegg. Crappy produkt, men resten er bra da!