comment 0

Glemte å ta bilde av frokosten.


Og nå er det for seint. Jeg burde jo hatt et bilde av den perfekte frokosten vår, men nå er restene av en vasstrukken skorpe klint utover buksen min i forholdet 1:2 med snørr. Men det var en ytterst tilfredsstillende skive altså, skåret rett og med en dæsj leverpostei på. Helt gjennomsnittlig, du har sikkert sett hundre sånne før i ditt liv. Jeg kunne tatt bilde av kaffien min og, den står der i en kopp og er en helt middels blanding pulver, varmt vann og lettmelk. Nå er den kald da, men uten snørr. Det trekker opp. Den har koffein. Det holder.

Jeg kunne laget en kopp til med kaffe, en som var varm. Med melk varmet i melkeskummeren. I det jeg tenkte den tanken kom junior akende bort til meg og begynte høylydt å fylle bleien sin. Jeg tar hintet. Iskaffe er godt. Eller, det gjør i alle fall samme nytten.

Jeg forstår ikke helt hvordan folk har tid til å framstille livene sine så himla perfekt. Jeg har i alle fall ikke det. Men så trenger jeg ikke egentlig at det er perfekt heller, jeg trenger en dæsj koffein, en dæsj leverpostei, en kos fra treåringen og at junior med et glis kommer makkende bort og tørker nesen sin på sokken min.

Og kanskje fem timer sammenhengede søvn. Det har jeg fått i det siste, og det viser seg at det absolutt har noe for seg. Man blir litt mindre kokko når man sover. Eller, rettere sagt, man blir skikkelig kokko av å ikke sove.

Men nå er det jul, pepperkakehuset har mistet 1/4 av kirketaket og blitt fortært av en lykkelig treåring og jeg har for lenge siden mistet oversikten over julegavene. Mulig tyggelekene til bikkjene har havnet hos tante Olga på Toten, men la oss bare alle være enige om at det er tanken som teller.DCIM100GOPROG0031264.

Jeg la inn et bilde av en vakker sommerdag jeg, for jeg tror uansett at det er litt mer inspirerende å se på en min helt middels brødskive. I alle fall i nåværende tilstand, klint utover buksen min. Bukse ja. Om to uker er jeg nødt til å slutte og gå i joggebukse, og begynne å jobbe igjen. Fordelen med det er at sannsynligheten for at jeg får varm kaffe vokser eksplosivt. Ulempen er.. vel, jeg liker joggebuksen min jeg altså.

Selv med snørr og skive på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s