I dag plukket jeg opp to hundeposer, pent knyttet sammen og med bajs oppi, og la dem i nærmeste bosspann. Før jeg mister besinnelsen, ta en kikk på bildet under så du forstår hvorfor. Hundeposer med bajs som dumpes vilkårlig rundt i gresset er jo nok til å få meg til å frese og spytte, men dette.. DETTE!

Posene lå ved treet. Jeg bar dem HELT bort til bosspannet nederst i høyre hjørne. 

Altså.. Hva FAEN da? Hva skjedde? Hvilken apokalyptisk hendelse var det som gjorde at prosessen med å holde bajsposen i pølsefingrene og gå fem skritt til bosspannet bare ble for vanskelig?  Jeg fatter det ikke. Virkelig ikke. Er du lat, dum eller begge deler? Knyttet du sammen posen og døde før du fikk gjort noe mer? 

Jeg skammer meg på dine vegne. Jeg har to hunder, og ditt hundehold gjør at folk ugle-ser meg. Ditt hundehold gjør at jeg er så innmari tydelig i alt jeg gjør når jeg kaster bajs i bosset, at det eneste jeg mangler for å proklamere det er et blinkende neonskilt. For, det er ikke så himla vanskelig. Du bærer bajsen til nærmeste bosspann. 

Synes du det er ekkelt å bære bajs? Vel, hunden din eter det etter all sannsynlighet. Og den slikker seg i rompa. Hunder er ekle, lev med det.