comment 0

Jeg er så super at jeg rekker å blogge på mandagsmorran.


Vil du vite hvorfor? Vil du??

Det er ikke fordi jeg har for mye energi. Vi antar at det er tenner på vei igjen, i går våknet junior klokken fem og forkynte for all Bergen at verden suger. I natt har begge to vært våken, og likevel var det på’n igjen klokken ti på seks. Jeg prøvde i det lengste å få junior til å ombestemme seg, men så mye magi finnes det ikke på mandager. Jeg vet ikke om koffein kan redde denne dagen, men jeg har tenkt å prøve!

Selv om jeg egentlig har sluttet å merke effekt. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke burde ta paracet /koffein-tabletter sammen med kaffe, men det glemte jeg etter tre sekunder og jeg kan ikke si at det var merkbart. Jeg burde sikkert trappe ned, men jeg har ikke lyst. Og så er jeg redd for at jeg setter meg fast i Hulk-smash -modus, og det er ikke så bra for relasjonsbygging.

I tillegg da, så er jeg jo Hilde. Der man tror at sånne netter gjør at man får dårligere tid, har jeg en tendens til å Hilde det. Så, ett minutt igjen til bussen går, god fart mot busstoppet, ser bussen stå der og lokke med varme og morratryner. Da vet du, midt i den prosessen, snubler jeg i ingenting, går ned for telling og lander med fjeset først rett i snøen.

Jeg sa et ord jeg er nødt til å sensurere. Løftet hodet bare for å se bussen blinke seg ut og fordufte.

Tordenskyer over våre hovud.

Og der, helt magisk, har jeg ti minutter til blogging, med Wardruna på ørene for å forsøke å finne sinnsro. Og folk sier at jeg ikke er positiv, fatter ikke hva de snakker om.

Den neste bussen er forresten den som alltid er stappfull, kun har ståplasser og generelt sett suger. Men hey. Den er varm, og ingen på bussen vet at jeg hater dem alle sammen, så da kan jeg marinere i min egen surhet i ro og fred inni hetten.

Innser at jeg ikke har med ekstra genser i dag heller, så det er trygt å anta at det er en kald dag på jobb. De slår alltid av varmen når jeg ikke er forberedt. Det er så mandag i dag, samtidig som det er lønningsdag, så midt i mandagsmuggen er det et forvirrende snev lykke.

Det kommer ordna seg, det gör det alltid. Jo det löser seg, sånn bruker alt bli.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s