Det er noe underlig ved å observere folk spasere rundt en kald og snøkledd kveld i dunjakke, med hette OG lue på hodet, vanter -og tynne joggesko med halvsokker og fem cm bar ankel før buksen. Jeg fryser bare ved tanken. Altså, jeg er ikke uenig i at det er stilig- sånn om sommeren. Når det er varmt og anklene ser litt mindre blå ut. Det finnes mange stilige raggsokker og, og det er hakket mer behagelig.

Komfort er viktig, nemlig. Jeg tenker ofte at med tanke på komfort burde alle sko kommet med borrelås, så man slapp å forholde seg til skolisser. Som dere ser så forholder jeg meg jo ikke til skolisser uansett, og lisser – knyttet eller ikke – ser bedre ut enn borrelås. Der har du den igjen. Men i skolisse-saken har jeg ikke et valg egentlig, jeg ville valgt borrelås om jeg kunne.

Og lisser eller ikke, jeg har ikke blåfrosne ankler. Jeg forstår ikke at noen velger å fryse.

Da jeg var ung var det veldig viktig at buksen var litt for lav og genseren litt for kort. Da var det magen som skulle luftes. Jeg husker at noen engang sa at kroppen ville automatisk flytte mer fett til magen for å hindre den fra å fryse.

Jeg tviler på at det er sant. Men.. Enn om det stemmer. Gjelder det samme da for ankler? Får vi en generasjon slanke ungdom med ankler som aldri kommer til å kunne klemmes inn i støvletter? Kommer de til å kunne flyte på dem og aldri trenge redningsvest?

Det er sånt jeg lurer på.