Jeg vet ikke hvorfor mine telefoner mister viljen til å leve så fort, men det kan være blandingen av klepto-pølsefingrene til ungene og min egen klumsethet. Uansett, min telefon (som på det siste var gaffet sammen) lot meg ringe ut, men ikke legge på eller la noen høre hva jeg sa. Beklager til alle som har flere minutter med stillhet på telefonsvareren sin. Jeg kunne legge på om jeg koblet til et headset, men det glemte jeg støtt og stadig og måtte løpe huset rundt for å finne et når jeg innså det litt for sent. Uansett, overtok Skjeggen sin gamle telefon – han fikk ny fra jobben han. Uten at den telefonen han hadde var i trøbbel i det hele tatt. Flott. Telefon til mor.

Det varte.. To uker? Eller noe? Og så, midt i en meldingsrekke, gikk skjermen i svart og telefonen nektet å gi fra seg et eneste livstegn. Og jeg har prøvd ALLE triksene youtube kunne hoste opp. Så, telefon eller busskort? Telefon eller busskort? Det er gratis å sykle, koster bare litt melkesyre og noen skrubbsår av og til. Telefon it is.

Jeg landet på en xperia. Jeg kikket på den billigste, men .. Ja. Er man bedre vant så er man bedre vant. Etter å ha snakket litt med damen i butikken kom jeg fram til at det var denne jeg ville ha.

«Da skal jeg se om vi har den inne», sa damen. Whaaaaat. Nei nei! Jeg har ikke hatt telefon på to dager, jeg kan ikke vente til over helgen altså. Jeg spurte i desperasjon om jeg kunne kjøpe utstillingsmodellen om hun ikke hadde den inne – siden jeg ikke hadde hatt telefon på to dager. Nei. Ok. Krysse fingre.

Hun hadde den inne. I  DENNE fargen.

«Jaaa», sa jeg, «Den var jo ikke så pen».
«Den heter SKUMRINGSROSA altså», sa hun, som om det skulle utgjøre noen som helst forskjell. Virkelig? Heter den det? Da er det jo greit at den er støgg oransje! Uansett. Jeg orket ikke å begynne prosessen på nytt, og Junior hadde i alle fall ikke mer tålmodighet igjen, han ville ut av vognen og velte alt i hele butikken han. Det ble den. Jeg tenkte for meg selv at det at dette var den eneste hun hadde igjen sikkert var en løgn bare for å bli kvitt en i denne fargen, hun leste sikkert hvor desperat jeg var. Men da hun forsøkte å finne et deksel i samme farge, påpekte jeg vennlig for henne at det faktisk hang et i svart RETT ved siden av. Tenker vi går for den jeg.

Så, da har jeg telefon igjen. Den lader nå. Når jeg har drukket nok kaffe kan det være at jeg orker å installere .. alle.. appene igjen. Alle. Som jeg hadde. Og brukte.

Det var mye mindre stress i gamle dager. Overfør kontakter til simkort, putt simkort inn i ny telefon og voila.

Gamle dager, dere.