Vi leide et hus i Danmark i sommer, tolv voksne, tretten barn og.. ingen hunder dette året. (Tidligere har det vært tre hunder involvert også, men da har det vært færre barn.) Dette er hva vi la igjen i gjesteboken:

Hyggelig, ikke sant? Og det er jo sant, hvert eneste ord. Det er kanskje bare litt.. redigert? Tingene vi utelot: «På det venstre rommet oppe har det forekommet en god porsjon oppkast. Ingen andre i huset plukkket opp dette så vi antar at det ikke er veldig smittsomt. Vi anskaffet klor og har kloret samtlige barn og rom, og hevet en ekstra dæsj i bassenget. Det går helt sikkert bra, ikke tenk på det. Forøvrig er det også kloret litt på småsteingulvet nede i gangen. Man kan jo kanskje kommentere at et gulvbelegg laget av bitte, bitte små stein ikke er helt optimalt når en ettåring rømmer fra badet uten bleie, tisser på kjøkkenet og mens mor litt stresset tørker tiss, labber ut i nevnte gang og bæsjer for så å tråkke i det og lage fotspor i hele gangen – men du hadde kanskje ikke tenkt at det skulle bli et problem? Jeg skuret det med børste og vann (ja, for det var selvfølgelig MIN sønn som gjorde det) og kloret det etterpå. Og heiv på sprit. Overflatesprit, ikke den jeg har i kaffen for å overleve. Jeg tror det ble ganske bra, fluene sluttet å sirkle gulvet etter en stund. I tillegg er det litt lavvann i flasken med soppkverk til utemøbler. Heldigvis var det autorisert helsepersonell og molekylærbiologer med på turen som raskt fant ut at guttungen ikke trengte å pumpes (igjen, MITT barn), så det gikk knirkefritt det og. Til gjengjeld da, så er det mye mer klor i skapet etter at vi drar, det må telle for noe.»

Nå tror kanskje alle dere som tenkte i forkant at SÅ mange folk i ett hus IKKE høres ut som en ferie at dere hadde rett i det. Men dere har ikke det altså. Langt i fra, det var så kjekt at vi har booket det om igjen neste år – derfor sensurerte vi gjesteboken litt. Det var enormt laidback, mellom fem og seks møttes vi som har fem/seks-våkne unger på kjøkkenet, førstemann satte på kaffe. Trødde ned et par skiver i voksne og barn. Satte på kaffe til neste skift som stod opp. Etter frokost hadde solen kommet såpass at vi åpnet dørene og lot barna løpe løs i en GIGANTISK hage. Med så mange barn var det alltid noe å leke med, så voksne kunne faktisk strikke. Drikke varm kaffe. Slappe av (helt til minsten drakk soppkverk i alle fall..). Når de ble slitne og begynte å gå hverandre på nervene åpnet vi bassengene – ett til bittesmåene og ett til littstørrene. To bad med en voksen i hver som ekspressdusjet alle ungene og så splæsj. Etterfulgt av foring, og om man virkelig ville ha en rolig avslutning – FILMKVELD! Så lallet ungene seg, vi voksne lot som vi skulle sitte leeenge oppe og prate, spille tvspill og strikke – men ramlet i seng i omtrent samme rekkefølge som vi stod opp. Nesten.

Forøvrig, lærdom til neste gang: Drit i buffeter på Danskebåten med ettåring. I alle fall om han er som vår. Ved middagsbuffeten på vei ned var han stuptrøtt og undertegnede måtte forlate åstedet uten å få spist for å legge barnet som sovnet momentant. (Takk til kapteinen som vekket ham igjen bare for å snakke i evigheter om at vi nærmet oss Stavanger på TRE SPRÅK.  Frokostbuffeten var heller ingen suksess, jeg fikk sniffet litt kaffe og et halvt rundstykke mens vi byttet på å forhindre at minsten raserte bordet. Rett bak oss oppdaget jeg en tidligere kollega med et barn i akkurat samme alder – hun satt HELT stille og pent og spiste. Jeg ser at det er mulig å gjennomføre, men jeg glemte tydeligvis å avbestille turbomodus på min unge. Prøv å stå i buffet-kø med en unge som veksler mellom å ikke ville bli båret og å ville løftes opp for å grafse i all maten. Neste gang: Ingen buffet. Dyr og.. jeg aner ikke hvordan kvaliteten er, jeg fikk aldri prøvd. Og også; neste gang må vi finne ut om man kan skru av lyden på den selskapssyke kapteinen som på død og liv skal snakke og livet, universet og ingenting klokken ni. På tre språk. Jeg forstår at det ikke er alt man kan få la være å høre, jeg vil for eksempel gjerne vite om båten synker og vi må gå til livbåtene – men når han begynner å snakke om at det bare kanskje blir litt bølger som vi ikke kommer til å merke for da ligger vi sikkert laaaaaaangt nedi dynene våre så kan jeg ikke tro at det er nødvendig informasjon.

Uansett. Del en av ferien var fantastisk, tro det eller ei. Neste del av min ENORMT spennende sommerferie kommer.. kanskje i år. Jeg aner ikke. Av og til skriver jeg, av og til gjør jeg ikke.