comment 0

Er du… meg?


dsc_01266707027637131499481.jpg

Så, jeg kjøpte dette garnet i dag. For å strikke lue til Skjeggen. En fin lue, med masse kabler. Den lokale strikkesjappa pleier alltid å peke meg i retning av det jeg trenger, så jeg gikk dit og traff på samme dame/jente/hvakallerviossnåomdagen som forrige gang – hyggelig, hjelpsom og kunnskapsrik. Jeg viste henne garnet i oppskriften, og så viste jeg oppskriften.

«Åååh, den har jeg strikket!» sa hun med et stort smil, og forsvant bort i hyllen til garnet hun hadde brukt. «Vil du se bilde av hvordan min ble?». Jeg elsker bilder av strikketøy og tatoveringer, så jeg sa selvfølgelig ja. Og hun logget inn på Ravelry (facebook for strikkere, kort fortalt) og bladde opp. På bildet var luen, pent plassert på toppen av kjæresten hennes. Han… hadde samme fargenyanser som Skjeggen. Skjegg i samme stil. Blå øyne. Akkurat som Skjeggen. I det hele tatt, absolutt ikke ulik altså! Jeg flirte litt av det.

Men sånn i etterkant da, så klarte jeg ikke å dy meg for å logge inn på min egen Ravelry, bla fram mønsteret og lete fram hennes bilde. Det var bare 55 andre som hadde laget luen, så det tok meg ikke så lang tid. Og så ramlet jeg sånn tilfeldigvis inn på profilen hennes og kikket på alt det andre hun har laget. Og måpte litt. For ikke bare har vi lik smak i menn, men jammen har vi ikke lik smak i strikketøy og! Jeg har akkurat gjort ferdig «kaldt som faen»-vottene. Hun har og strikket dem, bare med engelsk tekst. Vi har begge laget hail-hydra vottene. Hun har laget et wonder-woman sjal som jeg har satt på to-do listen min, OG hun har strikket skikkelig masse med både Star Wars mønster og Totoro-mønster. Og sjal. Sjal i metervis.

Denne damen/jenten/whatever ER jo meg, bare .. myyyyye flinkere! Og hun er skikkelig hyggelig (det er jo forsåvidt jeg og da)! Jeg stod med fingeren hvilende på «add friend»-knappen, før jeg innså at jeg oppførte meg som en vaskeekte stalker. Men, er man fortsatt en stalker når man har så mange beviser på at vi ville hatt skikkelig mye å snakke om, eller er det greit da liksom?

Det som bekymrer meg er at hun er student enda. Vil det si at hun kommer til å slutte i den strikkebutikken når hun er ferdig utdannet? Og forsvinne ut av livet mitt, akkurat som bussfamilien? Ja, de sluttet jo å komme på bussen for de som lurer på oppdateringer der. Jeg møtte tilfeldigvis damen for noen uker siden, de hadde ikke sluttet å ta bussen på grunn av meg, de hadde slått opp. Jeg håper at det ikke var for å slippe å møte meg på bussen.

Men det var en digresjon. Er det nå jeg legger til strikkedamen på Ravelry, eller er det nå jeg slutter å stalke fremmede folk fordi de snakker nerd? Trenger jeg sosiale antenner? Og om jeg legger henne til og hun treffer vennene mine, kommer de til å bytte meg ut med henne fordi hun er flinkere og hyggeligere enn meg?

Næææ. Ingen er hyggeligere enn meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s