Når man blir vekket klokken halv fem fordi junior har satt fast foten på utsiden av pysjen, fryser og er generelt misfornøyd, da er det lett å kjenne på lysten til å sende en sint mail til HM og klage på duste – designet deres. Men det vil ikke ha noe for seg, annet enn at man sitter igjen med en flau følelse to timer senere. Man må bare plante beina, godta tingenes tilstand og.. Huske på at man er for trøtt til at det er forsvarlig å kjøre.

Junior, han sovnet igjen. Og jeg stod igjen med valget om å legge meg, slite med å sovne, sovne rett før klokken ringer og våkne enda mer muggen (om mulig), eller gjøre noe annet. Loffe langs veien med regn i håret, kaffe i hånden og høre på fuglekvitter for eksempel.

Det var den idylliske Internett-beskrivelsen. Tre minutter ut i turen fant den h******s bikkja ut at den døde fuglen som har ligget i veikanten i to uker nå, DEN SKAL BLI FROKOST HAHAHAHA. Ååå Unix. Må vi? Kan du late som du er normal i fem minutter? Jeg tror jeg klarte å få henne vekk i tide, før hun rakk å bli infisert av utøy. De blir det om de eter eller ruller seg i døde ting. Ask me how I know.

Så loffet vi litt, det var kaffe og fuglekvitter, et lett regndryss på nesen. Så spydde Gaia. Unix bestemte seg for at alle forbipasserende som hadde hetten oppe var styggen selv (Sauron, ikke Sandberg. Per is love. En himmel full av stjerner ogsåvidere) og måtte bjeffes på (hun har aldri reagert på hetter før. Nytt og spennende!) , og fuglekvitter ble erstattet av de hese skrikene fra en kråke.

Jaja. Jeg synes nå det var idyllisk likevel jeg. Idyllisk – ish i alle fall. Det er fordi min indre Hulk er dypere begravet om morgenen enn om kvelden. Alle som synes jeg er hyggelig bør sende en varm tanke til Skjeggen når det nærmer seg leggetid, for det er han som må ta imot mrs Hyde når hun ikke kom seg i seng i tide.

Nuvel. Jeg rekker i alle fall jobb i dag! Koppen er ikke halvtom. Den er faktisk helt tom, men det er fordi jeg drakk all kaffen og da er det greit.